INTROVERSJON OG EKSTROVERSJON



//   Bilder er lånt fra nettenestea.com

Helt siden jeg var liten så har jeg følt meg litt annerledes. Jeg har alltid vært en bedre lytter enn snakker. Har alltid følt meg eldre enn jeg er, og mer «kjedelig» og rolig enn andre barn. Jeg har følt at jeg legger merke til ting andre ikke ser eller hører, at jeg ser mer av de små detaljene enn andre. Tenker mer over sånne småting som kanskje ikke er de mest betydelige. Jeg blir sliten av å være mye sosial, spesielt med ukjente, og jeg trenger alenetid for å «lade batteriene» mine. Mens andre jeg kjenner hater å være alene, er dette noe jeg trenger og nyter. Jeg er en veldig god lytter, og jeg tenker mye før jeg snakker. Jeg liker ikke konfrontasjoner og jeg sliter med å komme med argumenter på løpende bånd. Jeg uttrykker meg bedre skriftlig enn muntlig. Jeg blir mer sliten enn andre av det å ha mye støy rundt meg, både visuelt og lydmessig. Jeg har også alltid hatt en veldig sensitiv hud, hvis noen f.eks. klyper meg eller dulter borti meg, kan jeg få mer vondt enn de trodde. Og det som for noen kjennes ut som en behagelig temperatur i dusjvannet kan for meg være glovarmt. Jeg liker ikke forandringer, selv om det kan være deilig iblant, i hvert fall hvis det er jeg selv som bevisst setter forandringene igang. Jeg liker ikke å ha for mange baller i luften samtidig og for mye å tenke på. Jeg er veldig opptatt av å ikke gjøre ting feil og å ikke glemme noe. Jeg er en perfeksjonist og setter veldig høye krav til meg selv.

Jeg har alltid vært redd for å gå glipp av ting, spesielt i sosiale sammenhenger. Men samtidig har jeg hatt et enormt behov for å være nok alene. Men jeg har alltid vært veldig dårlig på å si nei. Var det noe jeg kanskje ikke hadde så lyst til å være med på når jeg var mindre, sa jeg ofte «kanskje». Til slutt sa vennene mine på den tiden «når Stine sier kanskje, så vet vi at det ikke blir noe av uansett». Det er vanskelig å føle at du ikke er som andre, uten å vite hva det er som forårsaker det. Og ikke minst det at andre ikke forstår hvorfor du er som du er. 

Nå som jeg er eldre så har jeg blitt flinkere til å lytte til kroppen. Jeg kjenner meg selv, derfor velger jeg bevisst å ikke ha et travelt liv med ting som sliter meg ut.

 

Hva er introversjon og ekstroversjon?

Jeg synes bloggeren Annette Haga (nettenestea.com) forklarte det så fint:

«Introvert-menneskene er de som foretrekker å jobbe selvstendig fremfor i gruppearbeid, og som liker seg bedre i mindre sosiale grupper enn store sammenkomster. De har gjerne få, nære venner og trives dessuten godt i sitt eget selskap. Ekstrovert er det motsatte - og uten å ha noe statistikk å vise til, så vil jeg anta at disse har lettere for å bli mer populære. Introvert er ikke det samme som å være sjenert, lukket eller innadvendt, det betyr bare at du ikke er like sosial som ekstrovertene. Men det er heller ikke svart/hvitt.»

Jeg tok en slags høysensitiv-test på hsperson.com og ble overrasket over hvor mye som stemte overens med meg og min personlighet;



Jeg kjenner jeg er skikkelig lei av det presset som ligger på mennesker i dag for å være utadvente, sosiale, ha flest mulig venner og rope høyest av alle. Hvorfor er samfunnet lagt opp slik at det er idealet man skal strebe etter? At skolekarakterene i grunnskolen påvirkes av hvor muntlig aktiv man er, at jobbmulighetene dine avhenger av hvor god du er til å snakke for deg, og hvor pågående du er som person. At det blir oppfordret til å stadig jobbe i grupper, både i skole og i arbeidsliv, når en stor del av menneskeheten faktisk jobber best alene. Det er utrolig slitsomt å leve en livsstil som motsier deg selv. Å ha en typisk ekstrovert-jobb, når du egentlig er en introvert. Det er noe som kan tappe deg for energi og gjøre deg utbrent. Derfor er det så utrolig viktig å lytte til sin egen kropp og gjøre de tiltakene som må til for at du skal få det livet du ønsker.

Man må ikke misforstå. Selv om man er en introvert person, så er det forskjellige grader av det. Jeg er veldig glad i å være sosial, å diskutere og å bli kjent med nye mennesker. Men i små doser. Jeg har ikke behov for å finne på ting med venner hver eneste dag, men jeg har jo et behov for å være sosial som alle andre. Det handler det mer om hvordan introverte mennesker henter inn ny energi. Og jeg har alltid vært sånn at når jeg er alene og pusler med ting for meg selv - det er da jeg slapper ordentlig av og lader batteriene. Mens ekstroverte får energi av å faktisk være sosiale og utadvente. Men selv om jeg er introvert, så får jeg faktisk energi og et smil om munnen av å være sosial også. Men jeg synes samtidig at det da er ekstra digg å komme hjem igjen til sitt eget krypinn og være alene etterpå. Noe som er nok et eksempel på at det finnes store variasjoner og ingenting her er svart/hvitt. Men det er alikevel godt å vite at det er flere som føler det sånn, og at jeg nå forstår mer hvorfor jeg er litt sånn og at det faktisk er helt greit.

Jeg synes dette er utrolig spennende og fascinerende, og jeg anbefaler alle som føler det samme, å lese boken «Quiet» av Susan Cain. Den er virkelig en øyeåpner.



3 kommentarer

Introvert

29.06.2014 kl.21:46

Har du tatt myer-briggs testen?

Kroppens Drivstoff

01.07.2014 kl.13:23

Introvert: Ja, hvis du mener denne? http://en.wikipedia.org/wiki/Myers-Briggs_Type_Indicator#mediaviewer/File:MyersBriggsTypes.png

Introvert

02.07.2014 kl.20:29

Ja, er så få jeg kjenner som vet om den :)

Skriv en ny kommentar



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits