KARDIOVASKULÆRE SYKDOMMER

Wow, plutselig var det nesten én måned siden forrige innlegg her! Jeg har ikke hatt så stor bloggmotivasjon i det siste da jeg stresser en del med eksamensforberedelser. I juni skal jeg ha eksamen i grunnmedisin og det er mildt sagt MYE å lese på. Så jeg tenkte å skrive litt blogginnlegg relatert til de ulike kapitlene jeg pugger på, slik at stoffet setter seg litt bedre i hodet mitt - og kanskje det kan være interessant å lese om for noen av dere også? 

Første tema er kardiovaskulære sykdommer.



Kardiovaskulære sykdommer innebærer sykdommer i hjertet og blodsirkulasjonssystemet. Hjertet vårt består av en muskel kalt «myokard» som er ansvarlig for hjertets pumpefunksjon. Myokardet utgjør det midterste laget i hjerteveggen, omringet av endokardet (det innerste laget) og epikardet (det ytterste laget). Hjerteposen (perikardet) omslutter hele hjertet og ligger aller, aller ytterst.


 

Hjertemuskulaturen, myokardet, er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av oksygen og næringsstoffer. Dette får den via koronararteriene (se bildet under).

Dersom denne blodtilførselen (og dermed oksygen- og næringstilførselen) ikke når opp til hjertemuskelens behov, oppstår iskemisk hjertesykdom. Iskemisk hjertesykdom er den vanligste hjertesykdommen i Norge og står for 25% av dødsfallene i landet. Årsaken til iskemisk hjertesykdom er som regel innsnevringer i arteriene som gjør at blodets passasje mer eller mindre hindres. Iskemisk hjertesykdom kan resultere i hjertekrampe («angina pectoris»), hjerteinfarkt og i verste fall død. 

 

Men hva er det egentlig som fører til at arteriene innsnevres?

Når man skal forklare mekanismene som fører til innsnevring av arteriene så dukker det opp to sentrale begreper - nemlig «aterosklerose» og «arteriosklerose». 

Aterosklerose er betegnelsen på en prosess som ofte fører til arteriosklerose. Ved aterosklerose så er det skjedd en skade på arterieveggens endotelceller, som gjør det mulig for fettstoffer fra blodet (hovedsakelig LDL-kolesterol) å feste seg inne i selve arterieveggen. Dette vil utløse en betennelsesreaksjon som kort sagt resulterer i dannelse av aterom (aterom = fettavleiring). Er det snakk om små arterier så kan ateromet alene sørge for blokkering av blodtilførsel, mens i større arterier kan blokkering skje ved at forbipasserende blodplater («trombocytter») klumper seg sammen med ateromet - en tilstand kalt «trombose».

Ved trombose kan tromben enten tette blodtilførselen fullstendig (noe som raskt kan bli medføre infarkt og eventuelt bli dødelig) eller den kan løsne og transporteres med blodstrømmen til den når en blodåre som er så trang at den setter seg fast (for eksempel i hjernens blodkar slik at hjerneslag kan oppstå). En løsnet trombe kalles en «embolus». Tromboser dannes ikke bare i arterier men også i vener, men av ulik årsak. Mens det i arterier ofte dannes på grunn av disse fettavleiringene, skjer det i venene som oftest på grunn av langsom blodstrøm. Venetromboser dannes som regel i bekken eller underekstremitetene (bena våre). Når vi bruker leggmusklene våre så sørger det for at blodet raskt pumpes opp igjen fra underekstremitetene og videre oppover i kroppen. Dersom man er sengeliggende eller fysisk inaktiv over lengre perioder vil risikoen for utvikling av venetrombose derfor øke, fordi blodstrømmen fra underekstremitetene pumpes så langsomt tilbake. 

XgTRS_InDgg

Men tilbake til ateromet! Etter utvikling av aterom i en arterie vil dette etter hvert bli stivt og forkalket, noe som fører til at blodårene mister sin elastisitet og tilstanden arteriosklerose (også kjent som «åreforkalkning») er dermed utviklet. Arteriosklerose har en tendens til å ramme menn tidligere, og mer alvorlig, enn kvinner.

Arteriosklerose kan medføre flere komplikasjoner som sprekkdannelse i blodåren (som kan føre til plakkblødning og trombedannelse) og aneurisme. Aneurisme er en utvidelse av blodåren som i verste fall kan sprekke og føre til betydelig blødning, en tilstand som raskt kan bli dødelig.


Sekkformet aneurisme, spoleformet aneurisme og ruptur av aneurisme.
 

ANGINA PECTORIS

Angina pectoris, også kjent som hjertekrampe, er en tilstand som oppstår når hjertet ikke mottar tilstrekkelig blod - men uten at et hjerteinfarkt utløses! Tilstanden kjennetegnes av brystsmerter som kan komme i forbindelse med økt anstrengelse (for eksempel når man går opp trapper og pulsen øker), men som avtar ved hvile. Ved mer alvorlig angina pectoris kan brystsmertene oppstå også i hvile. Dette bør sees som et varseltegn for fremtidig hjerteinfarkt.

 

HJERTEINFARKT

Ved hjerteinfarkt er hjertets blodtilførsel så hemmet at hjertemuskelceller dør («nekrose»). En betennelsesreaksjon vil da utløses, som fører til at nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller/immunceller) strømmer til området. Granulasjonsvev («reparasjonsvev») dannes i det rammede området, og består av nydannede små blodårer og bindevevsmateriale. Fibroblaster (en type celler som danner bindevevsmateriale) danner kollagent bindevev som etter hvert utvikles til bindevevsarr, som erstatter det nekrotiske vevet i hjertet. Bindevevsarret vil føre til at hjertets pumpefunksjon svekkes i varierende grad, og i verste fall kan dette føre til hjertesvikt (en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod til kroppen, medfører dårlig blodsirkulasjon og gir ofte ødemer). Akutt hjertesvikt kan igjen føre til kardiogent sjokk, en tilstand som kjennetegnes av lavt blodtrykk, høy puls, blek/kald/klam hud, forvirring og eventuelt bevisstløshet.

Rundt 10% av de som opplever hjerteinfarkt vil være symptomfrie, spesielt eldre opplever dette. Ellers kan typiske symptomer være sterk brystsmerte, ofte sammen med kvalme. Dersom hjerteinfarktet medfører død så skjer dette som regel innen de to første dagene etter infarktet oppsto.

Blodprøver kan vise økt innhold av troponiner (proteiner frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), laktat dehydrogenase og kreatinkinase (enzymer frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), samt hvite blodceller (på grunn av betennelsesreaksjonen som utløses). EKG (elektrokardiografi) viser også forandringer i hjertets funksjon og brukes ofte for å diagnostisere hjerteinfarkt.

 
 
Risikofaktorer for utvikling av kardiovaskulær sykdom:
 
  • Høyt blodtrykk
  • Høye nivåer av LDL-kolesterol i blodet
  • Diabetes
  • Røyking
  • Overvekt
  • Fysisk inaktivitet

 

Ellers kan faktorer som kjønn, alder og arv være av betydning.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits