BLØDNINGER

Jo mer jeg leser om kroppens funksjoner og mekanismer, jo mer fascinert blir jeg. Det er helt utrolig hvor mye som foregår inne i oss som vi ikke engang tenker over. Kroppen gjør alt den kan, hvert eneste sekund, hver eneste dag - for at vi skal kunne fungere best mulig! Den tar seg aldri fri, den. Med den tankegangen får jeg automatisk lyst til å gjøre alt jeg kan for å behandle kroppen min så bra som mulig. Den er min beste venn, den skal bære meg livet ut. Så tenk litt over hva du putter i den, om du rører for lite på den og om du ofte tenker stygge tanker om den. Den fortjener kun det beste.

Anyways! I dag tenkte jeg å skrive litt om hva som egentlig skjer når vi blør? Hvilke mekanismer settes i gang i kroppen vår for å stanse blødningen?


 

Når en blodårevegg skades så kan blødning oppstå. Blødninger kan arte seg på ulike måter avhengig av lokalisasjonen. Oppstår det en blødning i de store blodårene som arteriene eller venene, vil det medføre kraftig blødning og situasjonen kan fort bli veldig alvorlig. Blør man derimot fra bittesmå årer som kapillærene så vil det kanskje ikke engang merkes. Blør man i huden så er det lettere å oppdage enn om blødningen skjer dypere i kroppen, som i slimhinnekledde hulorganer (f.eks. i tarm eller spiserør) eller i bukhulen.

 

 

Blødning i kroppen deles inn i ulike typer:

  • «HEMATOM»

Et hematom er en blodansamling i vev som kan komme av fysisk skade eller åresykdom.

  • «PETEKKIER»

Petekkier er små (1-2 mm.) prikkformede blødninger (ofte i huden) som kan komme av akutt forhøyet blodtrykk, sykdom i små årer eller koagulasjonssykdom.

  • «PURPURA»

15-19.tif

Purpura er mellomstore (2-10 mm.) blødninger (ofte i huden) som kan komme av unormalt skjøre blodårer.

  • «EKKYMOSE»

Ekkymose er så og si det samme som et blåmerke, altså større flateformede blødninger i hud eller slimhinne. Disse kommer som regel av fysisk skade.

 

MEN HVORDAN STANSES EN BLØDNING AV SEG SELV?

Det er spesielt to viktige faktorer som er med på å stanse en blødning, nemlig blodplater («trombocytter») og blodkoagulasjon. Men før disse faktorene setter igang så skjer en karkontraksjon, det vil si at de glatte muskelcellene som finnes inne i den skadede åreveggen trekker seg sammen. På denne måten minker blodåren i diameter og blødningen vil reduseres inntil blodkoagulasjon og blodplatenes funksjon overtar.

Deretter vil blodplatene legge seg over skaden og «tette hullet». Blodplatene blir aktivert når de havner i kontakt med kollagene bindevevsfibre inne i den skadde åreveggen eller med fibrintråder som er dannet i det skadde området. Fibrintrådene kommer fra proteinet «fibrin» som danner et trådlignende nettverk, nesten som et spindelvev. Når blodplatene aktiveres utskiller de stoffer som gjør at de kan klistre seg til hverandre og danne en slags propp som kalles «plateplugg». Dersom det er snakk om mindre blødninger så kan en plateplugg alene tette blødningen. Etter hvert vil åreveggens endotelceller vokse innunder pluggen og skaden heles. 

Er det snakk om større blødninger så kreves det koagulasjon for å kunne stanse det. Fibrintrådene vil da fange opp røde blodceller («erytrocytter») slik at det dannes et tykt og seigt «koagel» - som en forsterket plateplugg. Koagelet vil etter hvert trekke seg sammen slik at sårkantene dras nærmere mot hverandre og det blir lettere for såret å gro. Når koagelet ikke lenger trengs vil fibrintrådene brytes ned (en prosess kalt «fibrinolyse») og koagelet gå i oppløsning.


Slik ser fibrin ut.

 

Visste du at det skjer hundrevis av småskader i de små blodårene dine hver dag - og at platepluggene sørger for at disse blødningene stanses før det går galt? Det er ganske sykt å tenke på. Kroppen ass!



2 kommentarer

24.01.2017 kl.22:03

tusen takk for dette svaret! hjalp meg å svare sykdomslære spørsmål

Kroppens Drivstoff

25.01.2017 kl.11:24

Anonym: Så bra! :D

Skriv en ny kommentar



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits