LIVSSTILSENDRINGEN - MIN REISE

Jeg husker faktisk ikke helt hva jeg veide p mitt tyngste. Men jeg mener huske at vekta hvertfall viste 17-18 kg. mer enn i dag, p et tidspunkt. 

Aldri kommer jeg til glemme hvor elendig jeg flte meg. Selvtilliten var s p bnn at selv om jeg hadde en kjreste som fortalte meg hvor fin jeg var s ville jeg ikke selv tro p det. Jeg var bare s ukomfortabel i min egen kropp. Jeg hadde lyst til snu det, legge om kostholdet og trene mer, men det var liksom s mye lettere bare fortsette i samme spor. Det er nok mange grunner til at det ble snn, men det hele koker vel ned til at jeg ikke hadde det srlig bra med meg selv. Og dette tror jeg er grunnen til overvekt hos mange - det at man trster seg med mat. For mat med mye raske karbohydrater og sukker gir oss faktisk en trst, det setter i gang ulike mekanismer og signalstoffer som faktisk gjr at vi fler oss bedre. Men den gleden er kortvarig, den forsvinner omtrent akkurat i det sekundet du nr bunnen av godteposen.

Jeg flyttet til Oslo hsten 2012 og startet p en bachelor i ernring ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Jeg leste opp og ned om kosthold - anbefalinger, vitaminer og mineraler - allikevel kunne jeg stikke innom butikken og kjpe meg en stor sjokoladeplate nesten hver dag, sukkeravhengig som jeg var. Jeg flte meg som en hykler. Hvordan skulle jeg kunne gi kostholdsrd og vre troverdig nr jeg holdt p snn? P denne tiden var jeg skikkelig ulykkelig og det var det egentlig bare min davrende kjreste som visste om. Til alle andre klistret jeg p et smil og latet som ingenting.

Til slutt fikk jeg vel bare nok, rundt sommeren 2013. Jeg husker hva som var redningen min. Det var storebroren min som tipset meg om boken Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt. Det ble for meg en slags penbaring og jeg tenkte at n skulle jeg g all in, n hadde jeg ingenting tape. S jeg la om til lavkarbo, noks streng lavkarbo til begynne med. Ganske snart begynte spennende ting skje. Sakte men sikkert forsvant n og n kilo, klrne begynte sitte lsere og energien kom snikende p. Det verste av alt var at jeg aldri hadde spist meg s mett fr, men allikevel gikk jeg ned i vekt. Jeg kunne holde meg mett fra frokost i 8-tiden og helt til jeg kom hjem fra skolen rundt kl. 15. Aldri hadde jeg opplevd lignende. Psyken ble bedre, jeg var mer glad og positiv, hodepinen og magetrbbelet ble s og si borte, og fordyelsen var mer regelmessig og p stell enn noensinne. Blodsukkeret var stabilt og jeg opplevde ikke lenger blodsukkerfall som jeg ofte opplevde fr - med akutt sult, kaldsvette og skjelvinger. Plutselig kom jeg inn i den svarte hullete jeansen fra H&M, som jeg hadde spart p i flere r i hp om at den en dag skulle passe. Jeg husker fortsatt en morgen etter frokost da jeg tok meg selv i sitte trippe med beina for jeg var s gira p komme meg ut for lpe trapper. JEG, gira p trappelping?! Trening hadde alltid vrt et ork for meg, men n satt jeg og kunne nesten ikke vente p f opp pulsen og kjenne svetteperlene i panna. Lavkarbo var faktisk redningen min.

N hres jeg ut som en skikkelig fanatiker her, og dette er ikke en oppfordring til alle om legge om til streng lavkarbo - men jeg vil bare fortelle min historie og min erfaring. Selv om jeg opplevde positive effekter av legge om til lavkarbo, s er det ikke sikkert du vil oppleve det samme. Jeg er en sterk tilhenger av individuell tilpasset kost. Jeg tror ikke at vi alle reagerer identisk p ulike matvarer. Jeg tror ikke det er n bestemt kostholdsretning som vi alle br flge. Jeg tror vi er skapt forskjellig og at vi alle m finne vr egen vei. I dag flger jeg ikke lenger streng lavkarbo (streng lavkarbo fungerte mer som en kickstarter for meg), men jeg har tatt med meg mange av prinsippene fra lavkarbo inn i mitt nvrende kosthold. Jeg fokuserer p blodsukkervennlig mat, s u-prosessert og hjemmelaget som mulig - med selvsagte rom for utskeielser her og der! Jeg har funnet min balanse - som gjenspeiles i et stabilt tall p vekta, en frisk kropp med lite sykdom og et noks jevnt energiniv fra dag til dag.

N i ettertid er jeg faktisk glad for at jeg har veid litt ekstra og gtt gjennom hele den livsstilsendring-prosessen. Det gjr at jeg har en respekt for overvektige og deres utfordringer, og at jeg kanskje ser de i et annet lys enn mange andre. Jeg forstr kanskje litt mer av de bakenforliggende rsakene som har resultert i overvekten. Der noen ser en person som tilsynelatende virker lat og som sikkert bare propper i seg usunn mat dagen lang, kan jeg se en person som kanskje sliter p innsiden og har opplevd noe vondt som de fortsatt bearbeider.

En ting som gjr meg trist er nr folk tror at det g ned i vekt m vre et blodslit, med ekstremt kaloriunderskudd og nrmest sulting! Du ser for eksempel The Biggest Loser p TV der de trener i timevis hver dag, s hardt at noen av de kaster opp. Det trenger ikke vre snn. I mine yne br det faktisk ikke vre snn heller, med mindre du skal bli toppidrettsutver. Det hele kan faktisk vre noks smertefritt og nesten g litt av seg selv. Det krever selvflgelig motivasjon, villjestyrke og varige endringer, men det er i mange tilfeller enklere enn man skulle tro. Og det er derfor jeg nsker hjelpe via ernringsrdgivning. 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Denne bloggen drives og skrives av ernringsrdgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 r, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernring, helse, mat og trening.

Hun driver ogs firmaet Kroppens Drivstoff, med ml om bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer p www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits