I ENDA EN LOKALAVIS

For litt siden dukket ansiktet mitt opp i Byavisa Sandefjord, kjempegøy! Dere kan lese saken HER.



Ingen kommentarer

EN NY VRI

Cottage cheese med kanel, eple og mandler har lenge vært en slager for meg - men denne gangen tilsatte jeg en ny ingrediens!

Jeg hadde et par dadler liggende i kjøkkenskapet til overs fra da jeg lagde seige brownietrøfler (oppskrift HER), som jeg kuttet opp og tilsatte i skåla. Nam! Dadler gir en god søtsmak og jeg synes de nesten smelter i munnen ♥ Dessuten er de rike på blant annet kostfiber (bra for tarmhelsen, metthetsfølelse og blodsukker) og kalium (bra for blodtrykk og væskebalanse i kroppen). 

I går tok jeg min første joggetur ute i høst og det var så deilig! Perfekt temperatur for utetrening med sånn crispy og digg luft ♥ Jeg har stort sett kun holdt meg til løping på tredemølle i oppoverbakke på grunn av at jeg har slitt med beinhinnebetennelse i uendelig mange år, og jeg føler at oppoverbakke på tredemølle er det eneste som fungerer for leggene mine. Men det er jo ikke til å stikke bak en stol at det er kjedelig og langtekkelig å løpe inne kontra å løpe ute i naturen.. Så planen er å ta løpeturen ute én gang i uka, så får vi se om leggene er enige i det. Fingers crossed!

Ellers er planen i dag tannlegetime, innkjøp av hotellpute (yay!) og skolearbeid. Har en innlevering som jeg har bestemt meg for å bli ferdig med i dag! Så håper jeg dere får en finfin onsdag :-)



4 kommentarer

HVORFOR EN KALORI IKKE BARE ER EN KALORI

«Det er enkelt å gå ned i vekt. Det er bare å unngå å spise mer kalorier enn det du forbrenner.»

Joda, man skulle jo tro at det er slik. Men hvorfor snakkes det ikke om ulike typer kalorier? Hvorfor nevnes det ikke at 100 kalorier fra brus oppfører seg annerledes i kroppen enn 100 kalorier fra kylling? Eller at kalorier fra sukker, hvit ris, pasta, poteter og kneippbrød vil få kroppen din til å produsere mye insulin, som igjen fører til at overskuddsenergien som du inntar lagres som fett på kroppen, som igjen kan tukle med metthetssignalene og føre til at du gjerne har lyst på mer mat?

Det er én ting som i mine øyne er alfa omega når det gjelder vektnedgang, eller det å holde vekten stabil for den saks skyld. STABILT BLODSUKKER. Jeg får ikke sagt det nok. Godt med protein, fett og en mindre mengde karbohydrater (helst fra grønnsaker og belgfrukter).

Uansett om du spiser karbohydrater i form av kake, appelsinjuice eller spaghetti - alle karbohydrater brytes ned til sukker i kroppen. Med unntak av kostfiber, som ikke tas opp i kroppen men heller skilles ut i avføringen. Jo mer fiber matvaren inneholder, jo lengre tid tar det for kroppen å bryte ned matvaren og absorbere næringsstoffene i tarmen - og dermed vil blodsukkeret stige saktere. Derfor skal det sies at fullkornsbrød er et bedre alternativ enn loff, men allikevel vil blodsukkeret stige mer enn hvis du hadde spist et brød lagd på frø og kjerner. Og derfor vil det alltid være bedre å spise frukt i sin helhet, istedenfor å kun drikke juicen fra den. Alt av fiber i frukt mistes når den juices, så i bunn og grunn vil et glass fruktjuice ha samme effekt på blodsukkeret ditt som et glass Coca Cola.


Et lite klipp fra dokumentaren «Fed Up»:



6 kommentarer

FOODPIC


En liten snap av en herlig bolle med kyllingsalat! Farger ♥



2 kommentarer

IN MY LUNCHBOX

Helgens jobblunsj! Salat med avocado, kokt egg, rødløk, paprika og agurk ♥ sunt og mettende!



Ingen kommentarer

LUNCHTIME

Dagens digge lunsj besto av kyllingfilet, salat, paprika, agurk, rødløk og fetaost. Glemte avocadoen... Oh well, next time! Dødsgodt var det i hvert fall ♥



8 kommentarer

HA SALATEN KLAR

Ett godt tips fra meg til dere - ha alltid en bolle med ferdigblandet salat i kjøleskapet! Det gjør det så mye enklere å spise grønnsaker til hvert måltid. Her ser dere min frokost bestående av eggerøre (egg, hvitløk, chili, ost og rester av pepperoni), salat og kaffe ♥ Herlig start på dagen!



Én kommentar

I COULD SURVIVE ON TACOSALAD ALONE


Så godt!! Og så enkelt - alt du trenger er kjøttdeig, tacokrydder, revet ost og grønnsaker. Jeg pleier å toppe tacosalaten med sukkerfri ketchup, må bare... hihi. Jeg kunne seriøst levd på dette!



2 kommentarer

PERFEKT ETTER TRENING!

Jeg kan love dere at dette smakte godt etter en heftig intervalløkt på mølla! Deilig kyllingsalat (av hel kylling, avocado, salat, mais og agurk) etterfulgt av friske jordbær (riktignok ikke så smakfulle som de norske, men..) Godt påfyll av proteiner fra kylling, fett fra avocado og massevis av vitaminer og mineraler fra grønnsaker og bær ♥



Ingen kommentarer

MORGENFAVORITT

♥ Ingenting er som å starte dagen med en god kopp proteinkaffe! ♥

Jeg har egentlig alltid drukket kaffe helt svart, eventuelt med litt melk - men etter ei klassevenninne tipset meg om proteinkaffe ble jeg HELT hekta! Og det er jo alltid kjekt med litt ekstra protein i hverdagen ;-)

Alt man trenger å gjøre er å koke opp kaffe (helst økologisk) mens man blander proteinpulver (jeg bruker dette) med vann (evt. 50/50 vann og melk, eller kun melk alene). Jeg pleier å bruke ca. 200 ml vann sammen med 1 og 1/2 scoops proteinpulver. Shake det godt, og hell blandingen i en kopp som er litt over halvfull med svart kaffe. Dette både smaker og metter godt! 

Jeg pleier altså å starte dagen med 2-3 kopper av dette på tom mage. Så, etter 1-2 timer, blir jeg sulten og spiser frokost. Fin og rolig start på dagen for magen!



3 kommentarer

PIMP MY YOGHURT


Det er nok fort gjort å tenke at yoghurt er kjedelig. I hvert fall hvis du skal ha en ordentlig sunn yoghurt, som faktisk metter og ikke gir deg et gigantisk sukkerkick. Da kan man fort tenke at det ikke finnes slike alternativer i butikkene, men det gjør det faktisk! Ja, de kan ha en litt syrlig smak - men det er faktisk bare et godt tegn på et lavt sukkerinnhold. Da er det jo bare å bruke fantasien med toppingen, slik at du kan få frem den smaken du ønsker!

Jeg er storfan av Lindahl's tyrkiske og greske yoghurt. De har et lavt innhold av karbohydrater, og mer protein og fett, som er viktig for en langvarig metthetsfølelse og et stabilt blodsukker. Dessuten har de en syrlig og frisk smak, og inneholder massevis av melkesyrebakterier. Melkesyrebakterier er "snille bakterier" som bedrer tarmfunksjonen og kan lindre ubehag i forhold til fordøyelsen. For eksempel er det flere med laktoseintoleranse som tåler syrnet yoghurt pga. disse melkesyrebakteriene lindrer symptomene og bedrer tarmens nedbrytning av laktose. Forskning kan tyde på at melkesyrebakterier har flere gunstige effekter på helsen, blant annet i forhold til immunforsvar, visse krefttyper, irritabel tarm-syndrom og ulike infeksjoner. Det kreves mer forskning før man kan si noe sikkert om disse "ekstra" helseeffektene. 

Her har jeg pimpet yoghurten min med litt topping bestående av solsikkekjerner, chiafrø, gojibær og kakaonibs. De tre sistnevnte kan kjøpes på helsekost eller iherb. Jeg blandet også inn en halv scoop myoprotein med smak av mocca. Ble supergodt og søtt, perfekt kveldskos sammen med en kopp te ♥

Gojibær er blant annet en super kilde til vitamin C og har et uvanlig høyt proteininnhold til bær å være. Chiafrø er rike på omega-3 og kakaonibs er proppfulle av antioksidanter. En skikkelig boost for både immunforsvar og hjernefunksjon det her! Et supert restitusjonsmåltid etter trening er det også, med tanke på det høye proteininnholdet fra yoghurten, proteinpulveret og gojibærene.

 

KILDE:

Tidsskrift for Den norske legeforening. Kan probiotiske melkesyrebakterier fremme helsen? http://tidsskriftet.no/article/833734/ 



Ingen kommentarer

KAN JEG FRISTE MED LITT...

... grønnsaker og dip?

Fargerik mat altså. Det e så lækkert!

Skjær opp favorittgrønnsakene dine og server det på en fin og appetittelig måte. Dip lages enkelt ved å blande en boks mager kesam/rømme/tyrkisk yoghurt med litt himalayasalt, cayennepepper, paprikapulver, chilipulver, hvitløkspulver, løkpulver og litt hvit pepper. Kanskje en dæsj sukrin også, hvis du liker det. Smak deg frem til du finner en god blanding! Jeg har en tendens til å lage den piiiittelitt i det sterkeste laget, haha.. 

Deilig snacks som du kan nyte så ofte du bare vil :-)



Ingen kommentarer

VITAMIN B2 - RIBOFLAVIN

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Riboflavin er gult og brukes faktisk som fargestoff i matvarer (går under navnet «E101», et godt eksempel på at ikke alle E-stoffer er kunstige og farlige). Det ødelegges lett av lys, og er mindre vannløselig enn vitamin B1 (tiamin, skrevet om tidligere). 10-40 % kan tapes under matlaging, men det er ikke så farlig da det typiske norske kostholdet, med mye melk, melkeprodukter og kjøtt, er veldig rikt på vitamin B2.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Riboflavin er med i reguleringen av nattsynet ditt. Vitaminet utgjør også en del av FMN og FAD, to koenzymer som er med på å få reaksjoner og prosesser i kroppen til å skje hurtig nok.

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Vitaminet er ofte bundet til protein. Animalske, proteinrike matvarer er de beste kildene. For eksempel melk, kjøtt og innmat, ost (spesielt brunost) og egg. Det finnes også i vegetabilske matvarer, som for eksempel belgvekster (bønner, linser og erter).

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

I maten finnes riboflavin enten fritt eller i form av FMN / FAD (koenzymene, som forklart over), som er bundet til proteiner. Om riboflavin inntas i form av FMN / FAD vil riboflavinet spaltes / frigjøres i tarmen, og deretter absorberes. Absorpsjonen hemmes av alkohol. Fra tarm transporteres riboflavin rundt i kroppen via blodet. Lever, nyrer og andre organer som er med i energiomsetningen får tilført mest riboflavin. Overskuddet skilles ut via urin. Bakterier som finnes naturlig i tarmen kan faktisk syntetisere (lage sitt eget) riboflavin.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥

Behovet for riboflavin avhenger av ditt energi- og proteinbehov. Behovet for vitaminet øker om du for eksempel er syk med feber, infeksjon, kreft og lignende.



For å sette det i perspektiv:

Anbefalingene for kvinner tilsvarer ca. 8 skiver geitost (brunost), og for menn ca. 10 skiver geitost (brunost).

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Det er ikke registrert noen bivirkninger ved inntak opp til 100-400 mg / dag. Ettersom vitaminet er vannløselig vil jo overskuddet skilles ut av kroppen.

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Mangel på riboflavin kalles ariboflavinose, og forekommer sjelden. Symptomer på mangel er:

♦ røde og betente slimhinner

♦ lysømfintlighet

♦ sprekker i munnviker og i lepper

Symptomene forsvinnner ved tilførsel av vitaminet.

Mulig risikogrupper for mangel er gravide, ammende, barn og eldre.



Ingen kommentarer

VITAMIN B1 - TIAMIN

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Tiamin er vannløselig - det vil si at overskudd av dette vitaminet ikke vil lagres i kroppen, men isteden skilles ut via urin. Oksygen, varme og nøytral pH ødelegger vitaminet, og rundt 30-70 % av det kan tapes i matlagingsprosessen.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Vitaminet er nødvendig for normal forbrenning av karbohydrat, fett og protein. TIamin fungerer nemlig som et koenzym i kroppens energiomsetning, noe som betyr at vitaminet hjelper kroppen med å få ulike prosesser i energiomsetningen til å gå raskt nok. TIamin er også nødvendig for nervesystemet og musklenes funksjon, samt dannelse av røde blodlegemer (sistnevnte er viktig for frakting av oksygen i blodet).

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Grove kornprodukter, kjøtt (spesielt svin), melk, belgfrukter (erter og bønner) og poteter.

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

I maten vi spiser er tiamin enten fritt eller bundet til fosfat eller proteiner. Som oftest er det fritt i vegetabilske matvarer, og bundet til fosfat i animalske matvarer (animalske = fra dyr). Dersom tiamin er bundet til fosfat eller protein, frigjøres det under fordøyelsen og absorberes i tynntarmen. Absorpsjonen hemmes av alkohol. I tarm omdannes tiamin til TPP, den aktive formen av tiamin. Dette skjer også i lever, etter at tiaminet fraktes dit via portvenen (blodåre som fører blod og næringsstoffer fra mage, tarm, milt og bukspyttkjertel til lever). I leveren bindes TPP til transportproteiner som fører vitaminet rundt i kroppen. Mesteparten av TPP tas opp i musklene og nervesystemet. Omsetningen er rask, så om man ikke får i seg nok av vitaminet vil mangelsymptomer kunne oppstå etter 1-3 uker ca.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥

Det anbefalte inntaket avhenger av det totale energiinntaket ditt. Jo mer mat og kalorier du spiser, spesielt om du har et karbohydratrikt kosthold (tiamin er med på å bryte karbohydrat fra mat ned til glukose slik at kroppen kan benytte det som energi), jo mer tiamin trenger du å få i deg.

For å sette det i perspektiv:

Anbefalingene for kvinner (som ikke er gravide eller ammende) tilsvarer ca. 200 g. svinekjøtt.

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Et høyt inntak av tiamin er ufarlig, ettersom det vil skilles ut av kroppen via urin.

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Symptomer på mangel:

♦ nedsatt appetitt

♦ nedsatt konsentrasjonsevne

♦ økt trøtthet

♦ økt irritabilitet

♦ søvnproblemer

♦ vekttap

♦ apati

♦ depresjon

♦ dårlig hukommelse

Fortsetter det lave inntaket over lengre tid, kan mangelsykdommen «beri-beri» utvikles. Sykdommen gjør størst skade på organene som deltar i karbohydratomsetningen (nervesystemet, hjertet og fordøyelsesorganene). Symptomer på beri-beri er mental forvirring, anoreksi, ataksi (vanskelighet for å samkjøre kroppsbevegelser) og ødemer (opphopning av væske, ser ut som en hevelse.. vanligvis rundt anklene). Det finnes to typer beri-beri: våt og tørr. Våt beri-beri kjennetegnes ved hjertesvikt og ødemer, mens tørr beri-beri ofte gir gradvis avmagring i form av vekt- og muskeltap.

Risikogrupper for mangel er alkoholikere (de har dårlig absorpsjon av tiamin fra mat, samt økt utskillelse av tiamin via urin, dette kan gi varige nerveskader), folk som lider av malabsorpsjon (for eksempel de som har gått med ubehandlet cøliaki som til slutt har ødelagt tarmens absorpsjonsevne), folk som behandles i dialyse over lengre tid (dialyse er en maskin som hjelper kroppen med å fjerne avfallsstoffer fra blodet, dersom man har nyrer som ikke fungerer som de skal), eldre, folk med ensidig kosthold og underernærte.



Ingen kommentarer

IT'S ALL ABOUT PREPARATION

Forberedelser! Det er et viktig stikkord når man snakker om veien til suksess. Disse matboksene tok jeg med meg på jobb i dag, bestående av cottage cheese med jordbær, samt fiskekaker med hjemmelagde potetbåter. Det smakte HIMMELSK.



Ingen kommentarer

VITAMIN A


Vitamin A er et livsviktig vitamin som er helt essensielt for alt liv her på jorden.

Det finnes tre ulike former for A-vitamin:

1. Retinol. Dette er hovedformen, også kjent som den aktive formen for vitamin A. Denne kan videre omdannes til andre former for vitaminet, som for eksempel retinal eller retinsyre.

2. Retinylester. Denne formen består av retinol (se punkt 1) bundet til en fettsyre.

3. Karatenoider. Dette er forstadiet til retinol (se punkt 1).

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Vitamin A er et fettløselig, lysømfintlig og gulfarget vitamin som lett kan oksideres («ødelegges»). Høye temperaturer under tilberedning av mat (steking og fritering) vil gjøre at mye vitamin A tapes. Matvarer som er rike på vitamin A bør oppbevares kjølig i luft- og lystett emballasje.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Vitaminet har mange viktige funksjoner i kroppen vår, blant annet i forbindelse med:

♦ syn (nødvendig for mørkesyn)

♦ immunsystem (påvirker de hvite blodlegemene og deres evne til å bekjempe sykdom)

♦ vekst og bendannelse (redusert vekst er et tidlig tegn på vitamin A-mangel)

♦ celledeling (uten nok vitamin A vil ikke slimhinnene i hals, nese, lunger og urinveier kunne opprettholdes pga. redusert celledeling, noe som igjen fører til at man blir mer utsatt for infeksjoner)

♦ fosterutvikling hos gravide (foster kan få misdannelser ved lav vitamin A-tilførsel via mors inntak)

♦ reproduksjonsevne (retinol er viktig for spermieproduksjon, retinsyre er viktig for dannelse av morkake og foster)

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Vitamin A finnes både i animalske og vegetabilske matvarer. Tran er også en god kilde.

♦ Vegetabilske:

Finnes spesielt i mørke grønne / gule / røde frukter og grønnsaker (f.eks. paprika, brokkoli, gulrot og spinat). I vegetabilske matvarer forekommer A-vitamin i form av karatenoider, altså forstadiet til retinol (karatenoider omdannes til retinol i kroppen vår etter det er blitt absorbert fra maten). Den mest kjente karatenoiden er betakaroten, som mange sikkert har hørt om.

♦ Animalske:

Her forekommer vitaminet i form av retinylestere, altså retinol bundet til en fettsyre. Derfor finnes det i fettrike matvarer, som for eksempel lever, fete meieriprodukter, egg og fet fisk.

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

Vitaminet absorberes i tarmen, sammen med fett. Det betyr at man er avhengig av å ha en del fett i kosten, samt en normal fettfordøyelse, for å kunne ha en optimal absorpsjon av vitamin A. Karatenoider og retinylester omdannes til retinol i tarmen.

Retinol fraktes så fra tarm til lever via kylomikroner (en transportør som er sammensatt av fett og protein), som går gjennom lymfesystemet. Lymfesystemet er et slags supplement til blodets sirkulasjonssystem som blant annet kan fange opp og transportere større proteiner og partikler fra vev, som ikke kan tas opp på noen annen måte, og føre det over til blodsirkulasjonen. I leveren bindes A-vitamin til RBP, et retinolbindende protein som gjør det mulig for vitaminet å sirkulere rundt i kroppen via blodet. Overskudd av vitaminet lagres i leveren.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥



For å sette det i perspektiv:

Kvinners anbefaling (700 mikrogram) tilsvarer ca. 2 og 1/2 gulrøtter. Menns anbefaling (900 mikrogram) tilsvarer ca. 3 store gulrøtter.

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Vitaminet er fettløselig, det vil si at overskuddet lagres i kroppen istedenfor å skilles ut i urin. Dette er grunnen til at man ikke bør innta mye mer enn det anbefalingene for det daglige inntaket tilsier. Det skal allikevel nevnes at det er vanskelig å komme opp i skadelige doser for dette vitaminet via maten alene, da det er snakk om et inntak som er rundt 10 ganger høyere enn anbefalingene.

Symptomer på for høyt inntak:

♦ slapphet

♦ kvalme

♦ hodepine

♦ hudavskalling

Etter hvert kan også alvorligere symptomer oppstå:

♦ leverskader

♦ benskjørhet

♦ hårtap

♦ skader i sentralnervesystemet

I verste fall, ved toksisk inntak, kan det være dødelig.

Får man i seg for mye betakaroten, er det ingen grunn til å være engstelig. Absorpsjonen av karatenoider er nemlig dårligere enn retinol, og det er dessuten små mengder av absorberte karatenoider som faktisk omdannes til retinol (den aktive formen) i tarmen. Det eneste som skjer ved et høyt inntak av betakaroten, er at man får en gulaktig hudfarge. Men det skal nevnes at røykere bør være forsiktige med betakaroten-tilskudd, da det er assosiert med økt risiko for kreft (altså i kombinasjon med regelmessig røyking).

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Symptomer på mangel:

♦ dårlig mørkesyn

♦ tørre slimhinner i hals og nese

♦ infeksjoner

♦ skade på slimhinner i øyne, i form av xerose (inntørking av slimhinne i øyet) eller Bitots flekker (betennelse på hornhinne med keratinisering, det vil si dannelse av et slags hardt lag utenpå hornhinnen). Synet kan reddes om behandlingen skjer før hornhinnen blir ødelagt.

Vitamin A-mangel er den største årsaken til blindhet blant barn i U-land. Mangel på vitaminet er sjeldent i Norge.

Proteinmangel kan også føre til vitamin A-mangel. Ved mangel på protein vil det dannes lite RBP (proteinet som bindes til vitamin A og transporterer det rundt i blodet).

Risikogrupper for mangel er eldre, de med ensidige kostvaner, gravide og ammende, de med redusert fettopptak via tarmen, alkoholikere og underernærte.



Ingen kommentarer

BASISVARER - MINE FAVORITTER

 

Et godt hjelpemiddel for å spare tid og penger er å storhandle én dag i uken. Det å for eksempel sette seg ned hver søndag og skrive en handleliste, for å så gjøre unna storhandelen på mandag. Tenk noe så deilig? Slik slipper man blant annet å bruke unødige penger på spontankjøp som ofte kan forekomme når man rusler rundt i matbutikken uten mål og mening, og kanskje på tom mage i tillegg....?

Men slik storhandling krever selvfølgelig nøye planlegging. Jeg synes det hjelper å ha et godt utvalg av faste basismatvarer. Matvarer som jeg er glad i å spise, som jeg vet er sunne og lite prossesserte, og som kan brukes til mye forskjellig. På den måten kan jeg kombinere de på ulike måter, og jeg vil samtidig kunne kutte ned på kasting av utgått mat.

Her er noen av mine favoritter!

 

♥ COTTAGE CHEESE ♥

Cottage cheese er proteinrikt, mettende og sunt. Alene kan det kanskje smake litt kjedelig og tørt, men da gjelder det å kombinere det godt. Jeg elsker komboen av friske jordbær og cottage cheese! Eller med nøtter og kanel. Det er også et fint produkt å bruke i baking eller blandet i havregrøten, for å øke proteininnholdet. 

 

♥ FRISKE BÆR ♥

Jeg har aldri vært særlig glad i frukt, så jeg liker å få i meg antioksidanter, vitaminer og mineraler gjennom friske bær. Flott for å lindre søtsuget er det også! Gjerne i kombinasjon med litt vaniljekesam / kesam lime, nammmm...

 

♥ SALAT ♥


Det er alltid kjekt å ha en pakke grønn salat liggende i kjøleskapet! Slik kan man enkelt ha en liten skål med grønt som tilbehør til hvert måltid.

 

♥ PAPRIKA ♥

Paprika er en basisvare som kan kombineres med så og si alt. Sammen med ost på knekkebrødet, som tilbehør til omelett, i salater, i taco og så videre.. Dessuten er de rike på blant annet vitamin C, spesielt de røde!

 

♥ AGURK ♥

Som med paprika, kan også agurk brukes til så mangt. Friskt og hydrerende! 

 

♥ HVITLØK ♥

Hvitløk er ikke bare bra for å holde vampyrer unna (eller plagsomme mannfolk på byen via hvitløksånden, for den saks skyld), men også for helsen og for smaksløkenes nytelse! Et tips jeg har fått med meg er at man bør «skvise/slå» hvitløksfeddet med knivbladet før det hakkes godt opp. Dette for å få ut mest mulig smak og næringsstoffer. Personlig så ELSKER jeg hvitløk (kjæresten min kan bekrefte dette) og både smaken og lukten den gir til mat. Den er en slager i både omelett, marinade, kyllingburgere, guacamole og dip. Samt i tusenvis av andre retter!

 

♥ CHILI ♥

Her gjelder egentlig det samme som for hvitløken. Jeg elsker å kombinere fersk hvitløk med fersk chili i de fleste retter. Chili er også kjempegod i f.eks. tomatsuppe, for å spice det opp litt! Det sies at chili kan booste forbrenningen, men dette har jeg absolutt ikke satt meg inn i. Spør du meg så bør chili brukes for smakens skyld! Bare husk å ikke klø deg i øynene etter du har tatt på den... Det er lurt å bruke engangshansker når du skjærer chili!


♥ LØK ♥


Rødløk er kjempegodt i for eksempel en tunfisksalat, mens den gule løken blir nydelig når den stekes i litt smør. Også god i supper og sauser!


♥ AVOCADO ♥

Avocado er alltid kjekt å ha liggende. Bør legges kjølig om du ikke ønsker å bruke den i den nærmeste fremtiden. Modner fort om den oppbevares i romtemperatur. Fin i salater, som tilbehør til måltid eller i hjemmelaget guacamole (min favorittguacamole er superenkel, du trenger kun 1 avocado, litt rødløk og litt limesaft). Avocado er rik på umettet fett, og metter atså veldig godt. Dessuten er den rik på uendelig mye annet bra, og burde i mine øyne klassifiseres som «supermat»!

 

♥ KESAM ♥

Enten det er vanlig kesam, som jeg liker å lage dressing / dip av, eller vaniljekesam / kesam lime som smaker nydelig med friske bær og eventuelt litt hakket mørk sjokolade (awesome dessert!).

 

♥ KJØTT / FUGL / FISK ♥

Et godt tips er forresten å kjøpe masse tunfisk på boks, da dette er både billig og sunt, og det holder seg leeeeenge. Tunfisk er kjempegodt i salater, eller for eksempel i pizzabunn for å øke proteininnholdet (se oppskrift HER). Jeg forsøker generelt å holde et lavt / moderat inntak av kjøtt / kylling / oppdrettsfisk, ettersom dyreelskeren i meg sliter litt med samvittigheten. Alikevel kan jeg ikke nekte for at kjøtt fra dyr er en av de beste kildene til lettopptakelig protein, og at rødt kjøtt er den beste kilden til lettopptakelig jern som så mange av oss får i seg for lite av. Jeg synes faktisk jeg så økologisk kjøttdeig av storfe på en menybutikk i Stokke her om dagen, og det så ikke ut til å koste så mye mer enn vanlig, så da ble jeg kjempeglad! Og i sommer har jeg lyst til å fiske mye, slik at jeg kan fylle opp fryseren med fisk som har levd et godt liv i friheten!

 

♥ OST ♥


Ost er en SUPER kilde til kalsium, mineralet som er med på å styrke benbygningen vår! Et par skiver hvitost dekker faktisk dagsbehovet for dette mineralet. Min favorittost er Norvegia, det kan jeg småspise på hele dagen, nammm..

 

♥ NØTTER ♥


Nøtter er en god kilde til umettet fett, og supert som et lite mellommåltid man kan ha i vesken. Mine favoritter er mandler og valnøtter. Valnøtter inneholder faktisk omega-3, noe mange ikke vet. En liten neve om dagen er bra! Helst usaltede nøtter selvfølgelig.

 

♥ SKYR ♥


Jeg er egentlig ikke en kjempefan av skyr smaksmessig, men jeg synes det er supert at det finnes et proteinrikt, mettende og sunt alternativ til alle de «yoghurtene» der ute (i mine øyne burde de fleste av de heller kalles desserter med tanke på sukkerinnholdet....) Disse er supre å ha når man er på farten og trenger påfyll av energi. For min del kunne skyr gjerne inneholdt litt naturlig fett, så det kunne mettet ennå litt bedre. Men det er jo egentlig bare å slenge oppi en neve nøtter så er det problemet løst :-)

 

♥ EGG ♥

Jeg har skrevet et eget innlegg om egg tidligere (det kan leses HER). Egg er virkelig en næringsbombe som er proppfull av gunstige næringsstoffer. Jeg elsker egg og spiser minst to egg daglig. Favoritten min for tiden er eggerøre, mmm..

 

♥ MEIERISMØR ♥


Jeg bruker den usaltede versjonen, ettersom det vanlige meierismøret inneholder en del salt. Smøret bruker jeg hovedsakelig til steking, da jeg elsker den smaken det gir! Jeg bruker også en klatt eller to av det i grønnsaksmos - det gir en nydelig konsistens og en fyldig smak. Dessuten er det rikt på fett og vil derfor være gunstig for metthetsfølelsen og blodsukkeret.



2 kommentarer

ORDTAK SOM ØDELEGGER

I det siste har jeg tenkt litt på all den «fitspo'en» som florerer rundt på sosiale medier. Ordtak som «train insane or remain the same» eller «do you really want that cookie?», klistret på et bilde av en sixpack eller en sprettrumpe. Er dette liksom sunn inspirasjon for ungdom? Er det egentlig noe bedre enn det tynnhetspresset som eksisterte før dette igjen? Hvorfor er ikke fokuset heller på det å ha et normalt forhold til kropp, mat og trening? Hvorfor må alt være så ekstremt? Finnes det ingen mellomting mellom tv-grisen som er stamkunde på Mc'ern og maratonløperen som lever på grønnsaksjuice?

Det er skremmende hvor enkelt det er å slenge seg på denne bølgen (I should know). Trangen til å knipse bilder av hver eneste treningsøkt og instagramme all sunn mat som spises. Gjøres det for å booste sin egen motivasjon eller er det for å skryte på seg et sporty image? Hvorfor må vi absolutt fortelle alle at vi er sunne og flinke? Gjør du det for deg og din egen helse, eller for at andre skal se og beundre deg?

Jeg synes personlig at fokuset er helt på bærtur. Må trening være så hardt og smertefullt som mulig for å gi resultater? Må du trene intensivt 1 time hver eneste dag for å få en frisk og sunn kropp? Må du leve på kalorifattig mat, uten sukker og fett, 24/7? Selvfølgelig ikke. Problemet med all denne fitspo'en er at ingen føler seg bra nok lenger. Man blir aldri sunn nok. Man blir heller aldri sporty nok. Det ender med at man «sprekker» og får kjempedårlig samvittighet. For det å skulle leve slik er ikke mulig i lengden.  

Nøkkelen til suksess ligger i det å finne et opplegg som passer deg. Også tror jeg det er viktig å tenke over hvorfor du egentlig ønsker en endring. Er det fordi du hater kroppen din? For da vil du mest sansynlig aldri bli fornøyd heller. Da vil du alltid finne noe du vil ønske å endre eller forbedre. Det bør dreie seg om å være sunn og frisk, ikke om å være tynn eller «godtatt» av samfunnet.

Det å være sunn og frisk betyr ikke at du må dra på treningssenteret hver eneste dag, eller klare å jogge én mil uten pause. Det betyr ikke at du aldri kan unne deg godteri. Personlig kunne jeg aldri levd med slike «regler» uten rom for utskeielser og uten treningspauser når kroppen ber om det. Jeg hadde mistet motivasjonen etter noen måneder. For meg fungerer det bedre å gjøre små endringer i hverdagen min, slik at det hele ikke blir så drastisk. Gradvis og langsiktig endring! Bytt for eksempel ut bil / buss / moped med beina dine eller sykkelen din. Lag gode vaner, for eksempel at du går en 30-minutters tur hver kveld. Forsøk å innta grønnsaker til hvert måltid. Hold brusdrikkingen til én dag i uka. Vær mer oppmerksom på din daglige fysisk aktivitet og hva maten du spiser inneholder. Lag mer hjemmelaget mat. Gjør tiltak som du faktisk kan leve med.

Husk at det ikke finnes en mirakelkur. Det finnes heller ingen snarveier. Men poenget er at det å være sunn, sterk og frisk ikke trenger å være så ekstremt og uoppnåelig som det ofte fremstilles.

Jeg liker å holde det enkelt:

♥ alt med måte

♥ lytt til kroppen din, bli kjent med signalene den sender

♥ spis mat som kroppen din reagerer positivt på, unngå mat som gjør deg slapp og som gir ubehag

♥ spis når du er sulten, stopp når du er mett

♥ få inn minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet av eget ønske

♥ hold fokuset på deg selv og din fysiske / psykiske helse



2 kommentarer

ADD SOME COLOR TO YOUR FOOD


En fin huskeregel for et sunt kosthold er å forsøke å innta grønnsaker til hvert måltid. Dette kan være alt fra paprika på brødskiven til litt revet gulrot i lasagne-kjøttdeigen. Et tips er å ha en stor bolle med salat stående i kjøleskapet slik at du enkelt kan tilføre grønnsaker til maten din. Gjør tallerkenen så fargerik som mulig, så vil du se at både appetitten din og matrettens næringsinnhold øker.



5 kommentarer

EGG = SUPERMAT


Dere har kanskje hørt snakk om supermat? Sære og eksotiske planter og frø som visstnok skal gjøre underverker for det meste, til skikkelig stive priser? Vel, i mine øyne trenger ikke supermat være verken dyrt eller vanskelig å få tak i. Supermat finnes jo egentlig overalt rundt oss. I de rene, uprosseserte matvarene. Et godt eksempel er egg.

Egg inneholder så utrolig mye næring. Blant annet inneholder de mye protein, vitamin A, vitamin B, vitamin D, vitamin E, vitamin K, jern, kalsium, kalium, magnesium, sink, selen og fosfor. Det er kanskje ikke så rart at det er så næringstett, ettersom at innholdet i egget bokstavelig talt kan gi opphav til et kyllingliv. Men slapp av, du spiser ikke kyllingfostere selv om du spiser egg. For at et befruktet egg skal kunne utvikle seg til å faktisk bli en kylling, kreves det varme fra høna, altså ruging. Eggene vi spiser er innsamlet før dette rekker å skje.




Egg er med andre ord supermat til en billig penge. Jeg anbefaler alikevel å legge i noen ekstra kroner og kjøpe økologiske egg, med tanke på dyrevelferd. Ikke la dere lure av at pakninger sier «frittgående høns». Da er det fort gjort å se for seg et idyllisk bilde i hodet hvor hønene koser seg ute i timesvis hver dag. Det er dessverre ikke slik det er i realiteten. Frittgånde høns går som regel kun fritt inne, og ved frittgående drift er det lov å ha 9 høns per kvadratmeter. Ved økologisk drift er det ikke lov med mer enn 6 høns per kvadratmeter, og de har blant annet krav på utendørs luftegård, i tillegg til flere fordeler som gjør driften så dyrevennlig og naturlig som mulig for hønene. Så velg økologisk!


Personlig elsker jeg egg, og spiser minst to egg daglig. I fjor sommer var jeg obsessed med kokt egg, deretter gikk det over til omelett og nå er jeg inne i en skikkelig eggerøre-periode. Haha, eggfreak sa du? I love it!

Hvor mange egg spiser du gjennomsnittlig hver dag?



6 kommentarer

SLUTT Å KASTE



Visste du at nordmenn gjennomsnittlig kaster hver fjerde handlepose med mat som kjøpes? Totalt rundt 300.000 tonn spiselig mat i året?

Jeg får helt vondt inni meg. Selv kaster jeg aldri mat, med mindre jeg ser / lukter / smaker at den har blitt dårlig. Jeg hater følelsen av å kaste mat. Det er så unødvendig sløsing av både penger og naturressurser. Tenk å kaste kjøtt for eksempel - et dyr har faktisk dødd for at vi skal få kjøtt på bordet, og så havner det i søpla? Nei, fysj. Jeg blir så matt.

Kanskje har mange rett og slett mistet respekten for mat? Mat er blitt så tilgjengelig og billig, i motsetning til slik det var i gamledager. Yngre generasjoner kaster nemlig mer mat enn den eldre generasjonen.

Jeg tror nøkkelen til suksess er planlegging. Planlegg måltidene dine og planlegg innkjøpene dine. Slik blir det enklere å bruke opp maten før den blir dårlig. Og apropos dårlig - jeg tror alt for mange tar datomerkingen for seriøst. En melk merket «best før 20.05.14» vil ikke automatisk bli sur dagen etter. LUKT på varene, SE på varene, SMAK på varene. Verre er det ikke. 

 

Noen tips for å unngå sløs:

♥ bruk sansene i stedet for best-før-datoen.

♥ PLANLEGG! Skriv handleliste på mobilen for eksempel. Unngå spontankjøp.

♥ lager du for store porsjoner - ikke kast restene men spis de i løpet av de neste dagene!

♥ har du matvarer som snart blir dårlige, uten mulighet for å bruke det opp i løpet av de neste dagene - legg det i fryseren! For eksempel bananer som begynner å bli brune, frys de ned og putt de i en smoothie en dag.

♥ bruk rester på nye måter - for eksempel grønnsaksrester i omelett, sur melk i vafler, diverse rester i pytt-i-panne, ris eller pasta i salater, og lignende. Vær kreativ!

 

Jeg håper mange setter seg et mål om å kaste minst mulig mat. Det er både bra for miljøet og lommeboka!

 


PS! Flere gode tips finnes på matvett.no!



4 kommentarer

BAKTERIER

Tenker du over hvor lett bakterier egentlig spres?

Visste du for eksempel at 1 av 6 har farlige tarmbakterier på mobiltelefonen sin? Kanskje ikke så dumt å tørke over både mobil og datatastatur med litt antibac innimellom?



Ingen kommentarer

WORDS OF WISDOM



Ingen kommentarer

SOMMERLIG SALAT


Ingenting er som en frisk salat på sommeren. Så godt, enkelt, lett og sunt. Dessuten kan en jo variere innholdet i det uendelige, så de som tror at salat kun består av «gress» - think again!

Denne salaten lagde jeg av grillet hel kylling, avocado, salat, litt ost, revet gulrot og selleri. I tillegg skviste jeg litt lime over det hele, og tilsatte en dæsj olivenolje. Olivenoljen og avocadoen er rike på fett og vil derfor gjøre at salaten faktisk metter en god stund. Limejuicen er med på å forsinke misfarging av grønnsakene (sitron kan også brukes) og gir dessuten en superfrisk smak til salaten.

Andre gode alternativer til kylling kan være for eksempel tunfisk (tunfisk på boks er super studentmat - koster jo ingenting, men er kjempesunt!) eller andre fiskeslag.

Et godt tips er å lage mye om gangen slik at det er lett tilgjengelig i kjøleskapet. På den måten vil det bli enklere å innta grønnsaker til hvert måltid. Og kjempelett å bare slenge litt oppi en matboks for å ha med på skole / jobb.

For å unngå at salaten blir misfarget / vassen kan du prøve følgende;

♥ etter du har skylt salaten, legg den på papir / håndkle slik at vannet får rent av

♥ under oppbevaring, ikke la salaten ligge i klem - ha den gjerne i en plastpose med mye luft

♥ om salaten allerede er blitt litt slapp, legg den i en bolle med kaldt vann og isbiter, og la ligge i et par minutter



4 kommentarer

IHERB

For litt siden bestilte jeg noen atkins-barer fra iherb.com, og jeg må si at min favoritt er denne. Cookies 'n' cream, holy moly. Atkins-barer inneholder mer fiber og protein enn vanlige sjokolader, og dessuten er de sukkerfrie (de inneholder kunstige søtningsstoffer, hovedsakelig maltitol og sukralose). 

Disse godsakene kan bestilles fra iherb HER. Skriv inn kupongkoden LIH077 i bestillingen og du får 5 eller 10 dollar i avslag (avhenger av hvor mye du bestiller for).



Én kommentar

ET SOMMERLIG OG LETT MÅLTID


På de varmeste sommerdagene er ikke alltid matlysten min på topp, slik er det kanskje for flere? Alikevel skal man jo ha i seg nok næring og energi, så da synes jeg at litt cottage cheese toppet med masse friske bær passer perfekt. Cottage cheese er et produkt av syrnet ost, og det er rikt på blant annet kalsium og protein. Personlig ser jeg ingen grunn til å velge den magre varianten, ettersom den originale inneholder minimalt med fett selv. 



6 kommentarer

THE SKINNY ON OBESITY

Jeg er kanskje veldig nerd, men jeg kunne sittet i timesvis og sett på dokumentarer og filmer om kroppen, ernæring og helse. Synes det er så utrolig spennende og fascinerende!

«The skinny on obesity» er en dokumentarserie som forklarer ting på en veldig bra måte, ved bruk av blant annet animasjoner.

 Her er en episode som tar for seg hvor avhengighetsskapende sukker kan være;

Her er en annen episode som tar for seg hvordan det kan ligge mer bak overvekt og fedme enn latskap og mangel på viljestyrke;



Ingen kommentarer

DIABETES MELLITUS

HVA ER DIABETES?

Det er en sykdom som medfører kronisk hyperglykemi (høyt blodsukker) og svekket metabolisme av energigivende næringsstoffer (karbohydrat, fett, protein og alkohol). Også kjent som «sukkersyke». Vi kan dele diabetes mellitus inn i forskjellige kategorier. De mest kjente kategoriene er «type 1» og «type 2». 

I kroppens bukspyttkjertel (pankreas) produseres det blant annet hormoner. Insulin er et hormon som produseres av betaceller i bukspyttkjertelen. Dette hormonet gjør at kroppens vev og celler er i stand til å ta opp glukose (sukker) fra blodet, altså fører hormonet til at blodsukkeret senkes. Alfacellene i bukspyttkjertelen produserer et annet hormon, nemlig glukagon. Dette hormonet gjør at blodsukkeret øker, da det stimulerer leverens utskillelse av glukose til blodet. Sammen skaper altså glukagon og insulin en balanse i blodets glukosenivå.

Det finnes også en type diabetes mellitus som heter «gestasjonell diabetes», også kalt «svangerskapsdiabetes». Det medfører at gravide utvikler diabetes i løpet av svangerskapet. Etter fødsel vil moren få normalt blodsukker igjen, men sjansen for å utvikle diabetes type 2 senere er da mye større, både for mor og barn. Dessuten er det ikke uvanlig at svangerskapsdiabetes gir svangerskaps- og fødselskomplikasjoner. 

♥ Diabetes type 1 ♥

Her snakker vi om en total mangel på insulinproduksjon i bukspyttkjertelen. Insulinmangelen gjør at glukosen i blodet ikke slipper inn i kroppens celler og vev, og dermed vil blodsukkeret være høyt. Nyrene vil ikke kunne reabsorbere (ta opp på nytt) den store mengden med glukose, og mye vil derfor skilles ut i urinen. Dette gir såkalt «søt urin», et kjent tegn på diabetes («mellitus» er latinsk for «honningsøt»).

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunsystem feilaktig går til angrep på sine egne friske celler. I dette tilfellet er det betacellene i pankreas som ødelegges. Type 1 oppstår ofte hos unge mennesker og utvikler seg ganske raskt med akutte symptomer som unormal tørste, hyppig vannlating, trøtthet, vekttap, tilbøyelighet for infeksjoner og høyt blodsukker. Sykdommen kan være arvelig og må behandles med insulintilførsel via f.eks. sprøyter.

♥ Diabetes type 2 ♥

Her produserer kroppen insulin, men celler og vev reagerer ikke normalt på det, og glukosen slipper derfor ikke inn. kalles insulinresistens, og det fører til høyt blodsukker. Den nedsatte virkningen av insulin på cellene vil gjøre at bukspyttkjertelen lager enda mer insulin, helt til den blir utslitt og ikke klarer å holde tritt med det enorme kravet til insulinproduksjon. Det er da diabetes type 2 utvikles. Utviklingen skjer gradvis, i motsetning til type 1.

Diabetes type 2 oppstår som følge av livsstil (og trolig delvis pga. arv / gener), og de fleste er overvektige, ofte med metabolsk syndrom. Symptomene er ofte lette og moderate, noe som fører til at mange overvektige og fete har diabetes type 2 uten å vite om det.

90 % av diabetestilfellene er av type 2.

 

 

RISIKOFAKTORER FOR DIABETES TYPE 2

Faktorer man ikke kan endre:

♥ Gener

♥ Alder (risikoen øker med alderen)

♥ Etnisitet

Faktorer man kan endre:

♥ Livsstil og atferd (f.eks. fedme og fysisk inaktivitet øker risikoen)

♥ Metabolske svekkelser (metabolsk syndrom, nedsatt glukosetoleranse, høyt fastende blodsukker, svangerskapsdiabetes..)

 

DIAGNOSTISERING

♥ Måling av langtidsblodsukker (HbA1c): måler det gjennomsnittlige blodsukkeret for de siste 2-3 månedene. Langtidsblodsukkeret blir oppgitt i % og er under ca. 6 % hos de uten diabetes. Det er spesielt viktig å måle dette for de med diabetes, ettersom det er veldig skadelig å ha et høyt blodsukker (langtidsblodsukker over 8 %) over flere år.

Måling av fastende blodsukker: blodsukkeret måles etter ca. 8 timer uten mat og drikke (unntatt vann), for å se hvordan kroppen håndterer glukosen som finnes i kroppen fra før. 

♥ Test av glukosetoleranse: en dose glukose inntas (f.eks. i form av brød) og blodsukkeret sjekkes jevnlig underveis, for å se hvordan kroppen håndterer glukosen over tid. 

 

KONSEKVENSER AV DIABETES TYPE 2

Diabetes type 2 kan blant annet resultere i slag, hjerteinfarkt, svekket syn / blindhet, nyresykdom og nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet i ben.

 

HVORDAN FOREBYGGE / BEHANDLE TYPE 2?

Livsstilsendringer! Vektreduksjon, kostholdsendring (mindre raske karbohydrater som blant annet sukker og hvitt mel, mer fiber, frukt og grønt, fisk og rent, ubearbeidet kjøtt) og økt fysisk aktivitet (minst 30 min. per dag) er veldig effektivt, og bør prioriteres over medisinbruk, i den grad det er forsvarlig. Vektreduksjon og fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten.

Type 1 behandles med insulintilførsel.

 

 

♥ Pedersen, J., Hjartåker, A. & Andersen, S.A. (2009). Grunnleggende ernæringslære (2.utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

♥ Drevon, C.A. & Blomhoff, R. (2012). Mat og medisin (6. utgave). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

♥ Hessov, I. & Jeppesen, P.B. (2012). Klinisk ernæring (5. utgave). København: Munksgaard.

♥ Geissler, C. & Powers, H. (2005). Human Nutrition (12th edition). London: Elsevier.



Ingen kommentarer

METABOLSK SYNDROM

DEFINISJON

En gruppe sammenknyttede fysiske, biokjemiske, kliniske og metabolske faktorer som sammen øker risikoen for utvikling av aterosklerose, hjerte- og karsykdommer og diabetes mellitus type 2. Èn fjerdedel av den voksne befolkningen regnes å ha metabolsk syndrom. 

International Diabetes Federation (IDF) har kommet med følgende definisjon / diagnostisering:

♥ Stor livvidde, basert på din etnisitet (for hvite med europeisk opprinnelse: over 94 cm for menn / over 80 cm for kvinner)

Pluss to, eller flere av følgende faktorer;

Høyt nivå av triglyserider (fett) i blod: over 1.7 mmol per liter

Lavt HDL-kolesterol: under 1.0 mmol per liter for menn / under 1.3 mmol per liter for kvinner

♥ Høyt blodtrykk: over 130 i systolisk og over 85 i diastolisk

♥ Insulinresistens: fastende blodsukker over 5.6 mmol per liter

 

KONSEKVENSER AV METABOLSK SYNDROM

På bildet under kan dere se noen konsekvenser metabolsk syndrom kan føre til.

 

BEHANDLING

Livsstilsendringer er veldig effektivt for å forebygge og behandle metabolsk syndrom.

♥ Vektnedgang på 7-10 % av total kroppsvekt for hver 6.måned

♥ Lavt inntak av bearbeidet mat med mye salt, sukker og fett

♥ Lavt inntak av mat med høy glykemisk indeks (altså mat som fører til høy blodsukkerstigning, raske karbohydrater)

♥ Mer frukt og grønt

♥ Mer fiber

♥ Mer fysisk aktivitet, minst 30 minutter per dag

 

 

KILDER

♥ Pedersen, J., Hjartåker, A. & Andersen, S.A. (2009). Grunnleggende ernæringslære (2.utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

♥ Drevon, C.A. & Blomhoff, R. (2012). Mat og medisin (6. utgave). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

♥ Hessov, I. & Jeppesen, P.B. (2012). Klinisk ernæring (5. utgave). København: Munksgaard.

♥ Geissler, C. & Powers, H. (2005). Human Nutrition (12th edition). London: Elsevier.

♥ IDF.org/metabolic-syndrome



Ingen kommentarer

APPETITT VS. SULT

Jeg tror en av de aller viktigste tingene en kan gjøre for seg selv, for å forebygge overspising og eventuelt vektøkning, er å identifisere og kjenne på sultfølelsen.

Det å kunne skille mellom følelsen av sult og følelsen av appetitt. For hvordan er egentlig følelsen av å være sulten? Er det rumling i magen? Slapphet? Irritabilitet? Lavt blodsukker? At du har lyst på noe digg? Hvor ofte er du egentlig skikkelig sulten, i dagens samfunn med en overflod av mat til alle døgnets tider?

 

 

Sult er et medfødt fysiologisk behov. Et signal fra kroppen som forteller deg at du må spise for å overleve. Det spiller ingen rolle hva du spiser, bare du spiser noe. Det er sult. Sult er ikke kresen, rett og slett. 

Appetitt derimot, det er en følelse som gjør at du får lyst på mat, gjerne noe spesifikt. Psykologiske faktorer (for eksempel tristhet, stress, kjedsomhet), syn, lukt og smak kan øke appetitten. For eksempel hvis du ser en kake - det trigger ikke sult, men det trigger appetitten din. Appetitt er ikke medfødt, men er tillært fordi du for eksempel vet at visse matvarer smaker godt.

Det spekuleres i om det er kombinasjonen av å både spise for fort og å fortsette å spise selv om man er mett, som er med på å øke risikoen for overvekt og fedme.

 

♥ Hvorfor spiser vi for fort? ♥

Tidsklemma, spise på farten, mange spiser til og med noen måltider stående og tar seg så vidt tid til å svelge. "Jeg skal bare hive i meg noe mat". Det er viktig å huske at det tar faktisk hjernen rundt 15-20 minutter å motta signal om at vi er mette. Dessuten øker utskillelsen av hormonet «kortisol» når vi er stresset. Dette hormonet har en tendens til å gjøre at vi får lyst på mat som er rike på både karbohydrater og fett. Såkalt trøstemat. Det er derfor mye bedre å spise sakte, og når du er rolig og avslappet. NYT maten!

 

♥ Hvorfor spiser vi for mye? ♥

Større porsjonsstørrelser (går man mer etter å spise til det er tomt på tallerken istedenfor å spise til man føler seg mett?), distraksjoner under måltid (mange ser på tv mens man spiser, du har kanskje opplevd at du setter deg med en potetgullpose foran tv'n, og vips så er den tom?)

 

 Hvorfor spiser vi i det hele tatt? ♥

Jeg tror ikke på det at man absolutt skal trykke i seg mat, selv om man ikke er sulten, kun for å spise de 5-6 små måltidene som mange anbefaler daglig. Jeg tror på det helt enkle og grunnleggende - spis når du er sulten, stopp når du er mett. Easy as that. Jeg tror alt handler om å roe ned og lytte til kroppen. Spis sakte og kjenn på følelsen av metthet. Kjenner du at du begynner å bli mett, ta deg en pause på 10-15 minutter og se om du faktisk blir ordentlig mett. Hvis ikke, spis mer. Det tar som sagt lang tid før hjernen registrerer metthetssignalene, så det er viktig å ta seg tid til dette.

 

 

♥ Trening.no - http://www.trening.no/kosthold/15305.o2.html

♥ Klikk.no - http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article700446.ece

♥ Pedersen, J., Hjartåker, A. & Andersen, S.A. (2009). Grunnleggende ernæringslære (2.utgave). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.



Ingen kommentarer
Les mer i arkivet » Januar 2017 » August 2016 » Juli 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@stinelihovd



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits