HVORFOR M VI RRE P OSS?

 

For voksne anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet daglig, mens barn br vre i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter daglig. Men hvor mange nr egentlig opp til disse anbefalingene?

 

VOKSNE:

Bilde: helsedirektoratet.no

 

BARN:


Bilde: helsedirektoratet.no
 

Gjennomsnittlig er vi alts minst fysisk aktive i aldersgruppen 20-34 r. Pensjonistene er til og med gjennomsnittlig mer aktive enn oss i denne aldersgruppen! Det synes jeg sier sitt.. Her er det mye som kan forbedres!

 

Bilde: strengthandfitnesstips.com

 

FORDELER MED REGELMESSIG FYSISK AKTIVITET:

Hjerte- og karsystemet styrkes og forbedres - dette innebrer kt effektivitet i blodgjennomstrmningen som gir bedre tilfrsel av oksygen og nring til kroppens celler, i tillegg til at hyt blodtrykk kan forebygges/senkes, det drlige LDL-kolesterolet senkes mens det gode HDL-kolesterolet kes og opptaket av oksygen via lungene forbedres!

Skjelett og muskulatur styrkes - gull verdt for bedre holdningen, koordinasjonen og balansen, og ikke minst for forebygge benskjrhet!

Bidrar til vektkontroll - fysisk aktivitet ker kaloriforbrenningen bde under og etter treningskten. Jo hyere intensitet p treningen, jo lengre vil kaloriforbrenningen vare. Pssst! Geriljaintervaller er suuupert for kt forbrenning!

Forebygger diabetes type 2 - fysisk aktivitet forbedres insulinsensitiviteten slik at mindre insulin trengs  utskilles for senke blodsukkeret og kroppen vil kunne takle blodsukkersvigninger bedre. Ved fysisk aktivitet vil glukose dessuten forbrukes som energi, noe som gjr at blodsukkeret senkes.

Viktig for psykisk helse - fysisk aktivitet reduserer stress og kan forebygge/forbedre depresjon.

Reduserer risikoen for kreftutvikling - Ved vre regelmessig fysisk aktiv vil man redusere risikoen for utvikling av krefttyper som prostatakreft (vanligste kreftformen blant menn) og brystkreft (vanligste kreftformen blant kvinner).

Svnkvaliteten bedres - kroppen trenger svn for restitueres, men pass p ikke ta en intensiv treningskt rett fr du skal sove. Da vil det kunne bli vanskelig for kroppen finne roen igjen.

 

Bilde: hellawella.com

 

MINE TIPS FOR KOMME IGANG:

♥ Ikke tenk, bare gjr det - Vi har vel alle opplevd den kjente drstokkmila. Mitt rd er ikke tenke s mye p alle grunnene til droppe treningen i dag, bare hopp i treningsklrne og kom deg ut fr du rekker finne en unnskyldning!

F med deg en venn - Det er lettere droppe treningen hvis du bare har deg selv tenke p. Har du lagd en avtale med en venn s er det strre sjanse for at du fler du m mte opp!

Invester i en aktivitetsmler - Jeg fikk fitbit charge 2 i bursdagsgave og er superglad for det! Den motiverer meg s til g minst 10.000 skritt hver dag, og flere ganger har jeg gtt ut p tur i kulde og storm, selv om jeg egentlig ville holde meg inne, kun for n 10.000 daglige skritt!

♥ Alt er bedre enn ingenting - Det trengs ikke blod, svette og trer for vre i god fysisk aktivitet. G en lang tur, vask bilen for hnd, gjr husarbeid, sykle til jobben... All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet!

♥ Kle deg i fresht treningsty - Jeg vil ikke oppfordre til kjp-og-kast-kulturen, men nytt og fresht treningsty som jeg fler meg fin i har motivert meg utallige ganger! 

Sett deg realistiske ml - Jeg har selv en tendens til bli litt for overivrig nr jeg skal komme igang med treningen etter en pause. Er man motivert s vil man jo gjerne gnne p 100%! Men da er det fort gjort bli skuffet over seg selv nr det ikke lar seg gjennomfre, og motivasjonen daler. Istedenfor sette deg ml om trene 6 ganger i uka eller lpe 1 mil hver dag, tenk heller i litt mindre og mer realistiske baner.

Vr din egen konkurrent - Ikke konkurrer og sammenligne deg selv med andre, selv om hun bloggeren lper 1 mil p 40 min. eller han p instagram har vaskebrettmage og 5% kroppsfett. Sl heller dine egne personlige rekorder og vr din egen motivasjon!

Fokuser p de sunne fordelene med trening - Prv la fokuset ligge p at trening gjr deg gladere, gir deg mer energi, gjr deg sterkere, forbedrer hjertepumpa, blodsirkulasjonen og lungekapasiteten og gir deg bedre selvflelse! Istedenfor kun fokusere p at magen skal bli flatere eller rumpa strammere. Vi br trene for gjre kroppen vr en tjeneste, ikke for overfladiske utseendemessige rsaker. Husk at denne kroppen skal bre deg resten av livet, og den jobber p spreng 24 timer i dgnet for at du skal kunne leve. S vr snill med den!



Ingen kommentarer

LIVSSTILSENDRINGEN - MIN REISE

Jeg husker faktisk ikke helt hva jeg veide p mitt tyngste. Men jeg mener huske at vekta hvertfall viste 17-18 kg. mer enn i dag, p et tidspunkt. 

Aldri kommer jeg til glemme hvor elendig jeg flte meg. Selvtilliten var s p bnn at selv om jeg hadde en kjreste som fortalte meg hvor fin jeg var s ville jeg ikke selv tro p det. Jeg var bare s ukomfortabel i min egen kropp. Jeg hadde lyst til snu det, legge om kostholdet og trene mer, men det var liksom s mye lettere bare fortsette i samme spor. Det er nok mange grunner til at det ble snn, men det hele koker vel ned til at jeg ikke hadde det srlig bra med meg selv. Og dette tror jeg er grunnen til overvekt hos mange - det at man trster seg med mat. For mat med mye raske karbohydrater og sukker gir oss faktisk en trst, det setter i gang ulike mekanismer og signalstoffer som faktisk gjr at vi fler oss bedre. Men den gleden er kortvarig, den forsvinner omtrent akkurat i det sekundet du nr bunnen av godteposen.

Jeg flyttet til Oslo hsten 2012 og startet p en bachelor i ernring ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Jeg leste opp og ned om kosthold - anbefalinger, vitaminer og mineraler - allikevel kunne jeg stikke innom butikken og kjpe meg en stor sjokoladeplate nesten hver dag, sukkeravhengig som jeg var. Jeg flte meg som en hykler. Hvordan skulle jeg kunne gi kostholdsrd og vre troverdig nr jeg holdt p snn? P denne tiden var jeg skikkelig ulykkelig og det var det egentlig bare min davrende kjreste som visste om. Til alle andre klistret jeg p et smil og latet som ingenting.

Til slutt fikk jeg vel bare nok, rundt sommeren 2013. Jeg husker hva som var redningen min. Det var storebroren min som tipset meg om boken Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt. Det ble for meg en slags penbaring og jeg tenkte at n skulle jeg g all in, n hadde jeg ingenting tape. S jeg la om til lavkarbo, noks streng lavkarbo til begynne med. Ganske snart begynte spennende ting skje. Sakte men sikkert forsvant n og n kilo, klrne begynte sitte lsere og energien kom snikende p. Det verste av alt var at jeg aldri hadde spist meg s mett fr, men allikevel gikk jeg ned i vekt. Jeg kunne holde meg mett fra frokost i 8-tiden og helt til jeg kom hjem fra skolen rundt kl. 15. Aldri hadde jeg opplevd lignende. Psyken ble bedre, jeg var mer glad og positiv, hodepinen og magetrbbelet ble s og si borte, og fordyelsen var mer regelmessig og p stell enn noensinne. Blodsukkeret var stabilt og jeg opplevde ikke lenger blodsukkerfall som jeg ofte opplevde fr - med akutt sult, kaldsvette og skjelvinger. Plutselig kom jeg inn i den svarte hullete jeansen fra H&M, som jeg hadde spart p i flere r i hp om at den en dag skulle passe. Jeg husker fortsatt en morgen etter frokost da jeg tok meg selv i sitte trippe med beina for jeg var s gira p komme meg ut for lpe trapper. JEG, gira p trappelping?! Trening hadde alltid vrt et ork for meg, men n satt jeg og kunne nesten ikke vente p f opp pulsen og kjenne svetteperlene i panna. Lavkarbo var faktisk redningen min.

N hres jeg ut som en skikkelig fanatiker her, og dette er ikke en oppfordring til alle om legge om til streng lavkarbo - men jeg vil bare fortelle min historie og min erfaring. Selv om jeg opplevde positive effekter av legge om til lavkarbo, s er det ikke sikkert du vil oppleve det samme. Jeg er en sterk tilhenger av individuell tilpasset kost. Jeg tror ikke at vi alle reagerer identisk p ulike matvarer. Jeg tror ikke det er n bestemt kostholdsretning som vi alle br flge. Jeg tror vi er skapt forskjellig og at vi alle m finne vr egen vei. I dag flger jeg ikke lenger streng lavkarbo (streng lavkarbo fungerte mer som en kickstarter for meg), men jeg har tatt med meg mange av prinsippene fra lavkarbo inn i mitt nvrende kosthold. Jeg fokuserer p blodsukkervennlig mat, s u-prosessert og hjemmelaget som mulig - med selvsagte rom for utskeielser her og der! Jeg har funnet min balanse - som gjenspeiles i et stabilt tall p vekta, en frisk kropp med lite sykdom og et noks jevnt energiniv fra dag til dag.

N i ettertid er jeg faktisk glad for at jeg har veid litt ekstra og gtt gjennom hele den livsstilsendring-prosessen. Det gjr at jeg har en respekt for overvektige og deres utfordringer, og at jeg kanskje ser de i et annet lys enn mange andre. Jeg forstr kanskje litt mer av de bakenforliggende rsakene som har resultert i overvekten. Der noen ser en person som tilsynelatende virker lat og som sikkert bare propper i seg usunn mat dagen lang, kan jeg se en person som kanskje sliter p innsiden og har opplevd noe vondt som de fortsatt bearbeider.

En ting som gjr meg trist er nr folk tror at det g ned i vekt m vre et blodslit, med ekstremt kaloriunderskudd og nrmest sulting! Du ser for eksempel The Biggest Loser p TV der de trener i timevis hver dag, s hardt at noen av de kaster opp. Det trenger ikke vre snn. I mine yne br det faktisk ikke vre snn heller, med mindre du skal bli toppidrettsutver. Det hele kan faktisk vre noks smertefritt og nesten g litt av seg selv. Det krever selvflgelig motivasjon, villjestyrke og varige endringer, men det er i mange tilfeller enklere enn man skulle tro. Og det er derfor jeg nsker hjelpe via ernringsrdgivning. 



Ingen kommentarer

HVILEPULSEN SIER MYE OM FORMEN DIN!

Visste du at hvilepulsen din gir en god indikasjon p hvordan formen din er, og din risiko for utvikling av hjerteinfarkt o.l.?

Jo bedre trent du er, jo lavere vil hvilepulsen kunne ligge. Dette er fordi at hjertets pumpekraft forbedres med fysisk aktivitet, slik at antall hjerteslag per minutt kan reduseres uten at det gr utover effektiviteten av blodpumpingen. Toppidrettsutvere kan faktisk ha en hvilepuls p helt ned mot 30 slag i minuttet! Det er jo helt sinnsykt. 

Iflge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening ligger hvilepulsen blant friske voksne vanligvis mellom 50-80 slag per minutt. I den samme artikkelen str det ogs at en hvilepuls p over 100 slag i minuttet gir en kt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Iflge en norsk studie vil hvert tiende ekstra slag i minuttet ke risikoen for dd av hjerteinfarkt med 18% for kvinner under 70 r og 10% for menn under 70 r. En av forskerne bak denne studien mener at dersom man har en hvilepuls over 72 s br man sette i gang med treningen og muligens revurdere nvrende livsstil.

Den beste mten senke hvilepulsen er ved hjelp av regelmessig kondisjonstrening, helst med hy intensitet (som for eksempel lpe intervaller).

Tips for mle hvilepulsen best mulig:

  • Legg pekefinger og langfinger mot halsens pulsre der du kjenner dunkingen kraftigst
  • Ml helst nr du vkner om morgenen og er p ditt mest avslappede (ikke nr du har brvknet av alarm eller lignende, da br du ligge i noen minutter og slappe av fr du mler). Mler du p et annet tidspunkt i lpet av dagen br du legge deg ned og hvile i rundt 5 minutter fr du begynner tellingen.
  • Tell pulsen i 30 sekunder og gange det med 2 (evt. bare tell i 60 sekunder)
  • Ml hvilepulsen flere ganger med noen dagers mellomrom for finne gjennomsnittlig tall, hvilepulsen kan nemlig variere av ulike ytre faktorer


Ingen kommentarer

FUNFACTS OM KROPPEN

Det er ingen hemmelig at jeg er litt (veldig!) over gjennomsnittlig fascinert av kroppen og dens fantastiske egenskaper. Det er s mye som gr p autopilot i kroppen, ting den gjr helt av seg selv, dag inn og dag ut. Men hvorfor? Hvorfor blunker vi? Hvorfor grter vi av skjre lk? Hvorfor fr vi egentlig hodepine? Hvorfor fr vi hjertebank og sommerfugler i magen nr vi er forelska? Hvorfor fr vi gsehud? Dette er ting jeg elsker utforske og grave i, og n tenkte jeg dele litt funfacts om den awesome kroppen vr!

Hvorfor lukkes ynene nr vi nyser? Det er faktisk en forsvarsmekanisme fra kroppen for forhindre at snrr og nesebakterier skal havne i ynene dine og forrsake infeksjon.

Hvorfor raper vi? For slippe ut gass som finnes i magen, som enten har oppsttt p grunn av noe du har inntatt (f.eks. kullsyreholdig drikke) eller fordi du har svelget luft. Rapelyden kommer av vibrasjoner i magemunnen, alts forbindelsen mellom spiserr og magesekk.

Hvorfor vokser fingerneglene vre raskere enn tneglene? Jo lengre det ytre leddet ved neglen er, jo raskere vil neglen vokse. Men andre faktorer som ernring, soleksponering, aktivitet og blodtilfrsel spiller ogs en rolle.

Hvorfor har menn brystvorter? Menn og kvinner vokser ut ifra samme mal, og brystvortene er rester fra mannens tidligere utvikling.

Hvorfor vokser ikke yevippene seg lengre og lengre, slik som hret p hodet? Hver hrsekk i kroppen er programmert til fungere p en viss mte. yevippene kan vokse til en viss lengde, og de kan vokse ut igjen dersom de faller av - men de vil ikke vokse seg for lange slik at de hindrer synsfeltet.

Hvorfor fr vi poser under ynene nr vi er trtte? Nr vi sover s vil ikke blodet sirkulere like effektivt. Overfldig vann kan samle seg i huden under ynene og gi oss disse posene. Ernring, alder og gener har ogs en pvirkning.

Hvorfor grter vi nr vi skjrer lk? Nr du skjrer i en lk s delegges mange av lkens celler. Enzymer i lken vil da bryte ned og bearbeide ulike stoffer i lken som resulterer i at det produseres en gass (syn-propantial-S-oksid hvis det sier deg noe....). Denne gassen spres i lufta og forrsaker irritasjon i ynene ved aktivere sensoriske nerveceller. ynene stimuleres da til ke treproduksjonen for forske fjerne denne irritasjonen. Og du! Prv legge lken i vann fr du skjrer den opp, da vil vannet absorbere noe av den irriterende gassen.

Hvorfor blunker vi? Det er kroppens metode for holde ynene rene og fuktige. Sekreter fra trekjertlene spres over yet nr vi blunker, og samtidig vil sm partikler som stv feies bort.

Hvorfor har vi to nyrer? Nyrene er et av vre viktigste organer og de er helt essensielle for vr overlevelse. Men vi klarer oss faktisk helt fint med kun n nyre! Allikevel er vi utstyrt med to stykker, rett og slett for ha en back up hvis det skulle oppst skade i den ene.

Hvorfor fr vi tfis? Fttene vre produserer en halvliter svette hver dag, og det skal vi vre glad for fordi det er kroppens mte holde huden fuktig og fleksibel. Hadde vi ikke hatt denne svettefunksjonen s ville huden p fttene blitt uttrket og sprukken. Men svette er faktisk bare vann og salter, og den alene vil ikke stinke. Det som skaper den vonde lukta er bakteriene som lever p huden, som bryter ned svetten og dde hudceller. Tfis er med andre ord helt naturlig, men det lnner seg bytte sokker daglig og la skoene hvile i ett dgn etter bruk.

Hvorfor har vi mandler? Mandlene vre er stappfulle av hvite blodceller som er en superviktig del av immunforsvaret vrt. Siden de ligger s langt fremme i halsen s har de trolig en funksjon som frste del av forsvaret mot inntrengere (bakterier, virus) som forsker  komme seg inn i luftveiene og fordyelseskanalen.

Hvorfor renner nesen nr vi grter? Overfldige trer fra ynene kommer ned i trekanalene og inn i nesa.

Hvorfor fr vi brain freeze av kalde drikker/kald mat? Trolig er det p grunn av at kalde drikker eller mat kjler ned blodet, slik at kroppen velger ke blodgjennomstrmningen i hjernen for forske holde hjernen p en optimal temperatur. Den kte blodgjennomstrmningen vil gi et kt trykk i hjernen som kan fre til denne typiske brain freeze-hodepinen.

Hvorfor har vi revoks? revoks bestr av dd hud, hr og vannlselige sekreter fra den ytre regangen. Den er antibakteriell og er et selvrensende smremiddel! 

Hvorfor rdmer vi? Varme, sykdom, alkohol, sterk mat, allergiske reaksjoner og flelser (nervsitet, flauhet og lignende) kan gjre at vi rdmer. Hvis du for eksempel er flau vil kroppen ufrivillig utskille adrenalin og sette det autonome nervesystemet i hygir. Hjerterytmen vil ke, pupillene utvides og blod vil fres ut i musklene fra fordyelsessystemet (noe som gjr at fordyelsessystemet fungerer drligere). Overfldig blod vil flyte inn i de sm blodrene (kapillrene) som ligger rett under hudoverflaten, noe som gir oss rdfarge srlig i kinnene.

Hvorfor har vi yenbryn? De hindrer fuktighet fra renne ned i ynene, som for eksempel svette eller regn.

Hvorfor skjelver vi nr vi fryser? Det er faktisk en overlevelsesmekanisme fra kroppen sin side! Hvis temperaturen i vre indre organer kommer langt under 37 grader vil vi d. Nr hjernen oppdager at vi er s kalde at dette kan skje s vil den stimulere musklene til aktivitet og du begynner skjelve. Skjelvingen gjr at du forbruker energi og genererer varme. 

 

Kilde: Ny Vitenskap om Kroppen, Orage AS.



Ingen kommentarer

SVNTIPS

Visste du at vi har fem ulike svnstadier som vi gr gjennom hver natt, stadium 1-4 og REM-svn? Eller at drmmer er vr mte sortere og bearbeide alle inntrykkene, tankene og opplevelsene vi sitter igjen med etter en lang dag? Vi drmmer i alle de ulike stadiene, men det er drmmene fra REM-svnen som er ekstra sterke og billedlige, og som vi husker best nr vi vkner igjen. Under REM-svnen er musklene p sitt aller mest avslappede, mens hjerneaktiviteten er veldig lik som den er i vken tilstand.

Svn er s utrolig viktig for oss. Kroppen restitueres og alle sanseinntrykk vi har gjort oss i lpet av dagen fr sunket inn. Men vi skal helst ikke sove for lenge, ei heller sove for kort. Helst br man f rundt 7-8 timer p yet, men behovet varierer fra person til person. 

Selv er jeg utrolig avhengig av f nok svn. Jeg fr skikkelig frynsete nerver nr jeg gr p underskudd - jeg blir irritabel, gretten, mfintlig, ukonsentrert og lei av alt. ynene svir, det klr over hele kroppen og det skal ekstremt lite til fr jeg blir skikkelig negativ. Jeg har et skikkelig sovehjerte og det skal mye til for at jeg ikke fr sove.

Allikevel er svn et problem for n av tre voksne. Det er faktisk n av de vanligste helseproblemene blant befolkningen.

Her er noen tips for deg som sliter med f sove:

Flg klokka - prv vkne p morgenen og legge deg om kvelden til nogenlunde faste tider.

Vr ute i dagslys i lpet av dagen - lys og mrke regulerer utskillelse av hormonet melatonin, kroppens svnhormon.

Unng sove p dagtid - men er du veldig p underskudd s kan du unne deg en powernap p maks(!) 20 minutter.

Hold deg unna koffein etter kl. 17 - dette inkluderer kaffe, mange typer te, energidrikker og noen typer brus. Seks timer etter inntak av kaffe vil halvparten av koffeinet fortsatt befinne seg i blodet!

Vr fysisk aktiv - men unng hardtrening de siste timene fr leggetid, da vil man som regel slite med falle til ro.

Ha et kjlig og mrkt soverom - ikke ligg med tv, nettbrett, mobil eller pc i senga! Lyset vil blokkere utskillelse av svnhormon.

Prv slappe av - sliter du med mange stressende tanker nr du skal sove s br du prve lytte til rolig musikk eller laste ned apper p mobilen din med avslapnings- og pusteteknikker. Jeg likte veldig godt mobilapp'en Headspace!



2 kommentarer

LPERKNE

At det gr ann bli s glad! Jeg har slitt med lperkne siden starten av mars og har hatt en laaaaang lpepause siden det. Jeg ble faktisk skikkelig deppa ettersom jeg elsker flelsen lping gir meg og jeg har slitt med skader s lenge jeg kan huske. Frst beinhinnebetennelse i begge beina helt siden jeg begynte jogge p ungdomsskole-tiden og nr jeg endelig fikk det under kontroll s kommer lperkneet snikende... Haha, hva gir du meg.

Men n dere! N kan jeg endelig lpe uten knesmerter og det er bare helt F-A-N-T-A-S-T-I-S-K! Startet forsiktig med trappetrening for noen uker siden og i gr tok jeg min frste lpetur siden skaden. Helt uten smerter! Herregud s deilig. N gjelder det bare ikke starte for hardt og lytte til kroppen.

For alle som mtte slite med lperkne eller som lper mye og rett og slett vil forebygge at lperkne skal oppst s vil jeg anbefale DENNE artikkelen med styrkende og forebyggende velser. Det er nemlig veldig viktig styrke hoftemuskulaturen!

Det var dagens takknemlige lykkeutblsning, n m jeg komme i gang med eksamenslesingen. Bare 11 dager igjen med lesing n s er det oversttt! Wish me luck ♥



Ingen kommentarer

BLDNINGER

Jo mer jeg leser om kroppens funksjoner og mekanismer, jo mer fascinert blir jeg. Det er helt utrolig hvor mye som foregr inne i oss som vi ikke engang tenker over. Kroppen gjr alt den kan, hvert eneste sekund, hver eneste dag - for at vi skal kunne fungere best mulig! Den tar seg aldri fri, den. Med den tankegangen fr jeg automatisk lyst til gjre alt jeg kan for behandle kroppen min s bra som mulig. Den er min beste venn, den skal bre meg livet ut. S tenk litt over hva du putter i den, om du rrer for lite p den og om du ofte tenker stygge tanker om den. Den fortjener kun det beste.

Anyways! I dag tenkte jeg skrive litt om hva som egentlig skjer nr vi blr? Hvilke mekanismer settes i gang i kroppen vr for stanse bldningen?


 

Nr en blodrevegg skades s kan bldning oppst. Bldninger kan arte seg p ulike mter avhengig av lokalisasjonen. Oppstr det en bldning i de store blodrene som arteriene eller venene, vil det medfre kraftig bldning og situasjonen kan fort bli veldig alvorlig. Blr man derimot fra bittesm rer som kapillrene s vil det kanskje ikke engang merkes. Blr man i huden s er det lettere oppdage enn om bldningen skjer dypere i kroppen, som i slimhinnekledde hulorganer (f.eks. i tarm eller spiserr) eller i bukhulen.

 

 

Bldning i kroppen deles inn i ulike typer:

  • HEMATOM

Et hematom er en blodansamling i vev som kan komme av fysisk skade eller resykdom.

  • PETEKKIER

Petekkier er sm (1-2 mm.) prikkformede bldninger (ofte i huden) som kan komme av akutt forhyet blodtrykk, sykdom i sm rer eller koagulasjonssykdom.

  • PURPURA

15-19.tif

Purpura er mellomstore (2-10 mm.) bldninger (ofte i huden) som kan komme av unormalt skjre blodrer.

  • EKKYMOSE

Ekkymose er s og si det samme som et blmerke, alts strre flateformede bldninger i hud eller slimhinne. Disse kommer som regel av fysisk skade.

 

MEN HVORDAN STANSES EN BLDNING AV SEG SELV?

Det er spesielt to viktige faktorer som er med p stanse en bldning, nemlig blodplater (trombocytter) og blodkoagulasjon. Men fr disse faktorene setter igang s skjer en karkontraksjon, det vil si at de glatte muskelcellene som finnes inne i den skadede reveggen trekker seg sammen. P denne mten minker blodren i diameter og bldningen vil reduseres inntil blodkoagulasjon og blodplatenes funksjon overtar.

Deretter vil blodplatene legge seg over skaden og tette hullet. Blodplatene blir aktivert nr de havner i kontakt med kollagene bindevevsfibre inne i den skadde reveggen eller med fibrintrder som er dannet i det skadde omrdet. Fibrintrdene kommer fra proteinet fibrin som danner et trdlignende nettverk, nesten som et spindelvev. Nr blodplatene aktiveres utskiller de stoffer som gjr at de kan klistre seg til hverandre og danne en slags propp som kalles plateplugg. Dersom det er snakk om mindre bldninger s kan en plateplugg alene tette bldningen. Etter hvert vil reveggens endotelceller vokse innunder pluggen og skaden heles. 

Er det snakk om strre bldninger s kreves det koagulasjon for kunne stanse det. Fibrintrdene vil da fange opp rde blodceller (erytrocytter) slik at det dannes et tykt og seigt koagel - som en forsterket plateplugg. Koagelet vil etter hvert trekke seg sammen slik at srkantene dras nrmere mot hverandre og det blir lettere for sret gro. Nr koagelet ikke lenger trengs vil fibrintrdene brytes ned (en prosess kalt fibrinolyse) og koagelet g i opplsning.


Slik ser fibrin ut.

 

Visste du at det skjer hundrevis av smskader i de sm blodrene dine hver dag - og at platepluggene srger for at disse bldningene stanses fr det gr galt? Det er ganske sykt tenke p. Kroppen ass!



2 kommentarer

DEMER

demer er vskeansamlinger som oppstr i kroppen p grunn av en ubalanse mellom tilfrsel av blod i arteriene og avlp av blod i venene + lymfevske.



Denne vskeansamlingen oppstr mellom cellene, alts i det intercellulre rom. Det er lett se fysisk dersom demet oppstr rett under hudoverflaten, for eksempel i bena. Dersom demet oppstr i organer s er det vanskeligere f ye p fr det gir plagsomme symptomer. Det er spesielt skummelt dersom dem oppstr i lungene eller i kraniet. Ved lungedem vil vsken samle seg i alveolene (sm blrer i lungene hvor utveksling av oksygen og karbondioksid med blodet foregr) og det vil gjre det vanskelig for personen puste ordentlig. Oppstr demet i kraniet vil det fre til trykk p hjernen ettersom hodeskallen ikke kan utvides, noe som kan skade sentralnervesystemet vrt.

Vskeansamlinger kan ogs oppst i bukhulen (en tilstand kalt ascites) eller i pleurahulen (hulrommet mellom de to hinnene som omringer lungene). 

HVORFOR OPPSTR DEM?

demer kan hovedsakelig oppst p to forskjellige mter:

  1.  Enten p grunn av kt vskelekkasje fra blodet og over til det intercellulre rom 
  2. eller p grunn av redusert avlp fra det intercellulre rom og over til blod og lymfe

De vanligste demene kommer i form av:

  • Inflammatorisk dem - p grunn av inflammasjon (betennelse) vil vskelekkasjen fra blodet ke.
  • Venst dem - vskeavlp via venene er redusert, f.eks. p grunn av venetrombose i legg (innsnevrer venen) eller hjertesvikt (svekker blodstrmmen i venen).
  • Lymfdem - vskeavlp via lymfe er redusert, f.eks. p grunn av lymfekreft eller kirurgisk fjerning av lymfeknuter.
  • Hypoalbuminemi - redusert vskeavlp via vene og lymfe p grunn av mangel p proteinet albumin, som er viktig for trekke vske ut av vev og over i blodrer (hypoalbuminemi kan komme av proteinmangel/sult eller sykdom i lever, nyrer og tarm).
 
VIDEO: demer - lokale og generelle
 


Ingen kommentarer

KARDIOVASKULRE SYKDOMMER

Wow, plutselig var det nesten n mned siden forrige innlegg her! Jeg har ikke hatt s stor bloggmotivasjon i det siste da jeg stresser en del med eksamensforberedelser. I juni skal jeg ha eksamen i grunnmedisin og det er mildt sagt MYE lese p. S jeg tenkte skrive litt blogginnlegg relatert til de ulike kapitlene jeg pugger p, slik at stoffet setter seg litt bedre i hodet mitt - og kanskje det kan vre interessant lese om for noen av dere ogs? 

Frste tema er kardiovaskulre sykdommer.



Kardiovaskulre sykdommer innebrer sykdommer i hjertet og blodsirkulasjonssystemet. Hjertet vrt bestr av en muskel kalt myokard som er ansvarlig for hjertets pumpefunksjon. Myokardet utgjr det midterste laget i hjerteveggen, omringet av endokardet (det innerste laget) og epikardet (det ytterste laget). Hjerteposen (perikardet) omslutter hele hjertet og ligger aller, aller ytterst.


 

Hjertemuskulaturen, myokardet, er avhengig av tilstrekkelig tilfrsel av oksygen og nringsstoffer. Dette fr den via koronararteriene (se bildet under).

Dersom denne blodtilfrselen (og dermed oksygen- og nringstilfrselen) ikke nr opp til hjertemuskelens behov, oppstr iskemisk hjertesykdom. Iskemisk hjertesykdom er den vanligste hjertesykdommen i Norge og str for 25% av ddsfallene i landet. rsaken til iskemisk hjertesykdom er som regel innsnevringer i arteriene som gjr at blodets passasje mer eller mindre hindres. Iskemisk hjertesykdom kan resultere i hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt og i verste fall dd. 

 

Men hva er det egentlig som frer til at arteriene innsnevres?

Nr man skal forklare mekanismene som frer til innsnevring av arteriene s dukker det opp to sentrale begreper - nemlig aterosklerose og arteriosklerose. 

Aterosklerose er betegnelsen p en prosess som ofte frer til arteriosklerose. Ved aterosklerose s er det skjedd en skade p arterieveggens endotelceller, som gjr det mulig for fettstoffer fra blodet (hovedsakelig LDL-kolesterol)  feste seg inne i selve arterieveggen. Dette vil utlse en betennelsesreaksjon som kort sagt resulterer i dannelse av aterom (aterom = fettavleiring). Er det snakk om sm arterier s kan ateromet alene srge for blokkering av blodtilfrsel, mens i strre arterier kan blokkering skje ved at forbipasserende blodplater (trombocytter) klumper seg sammen med ateromet - en tilstand kalt trombose.

Ved trombose kan tromben enten tette blodtilfrselen fullstendig (noe som raskt kan bli medfre infarkt og eventuelt bli ddelig) eller den kan lsne og transporteres med blodstrmmen til den nr en blodre som er s trang at den setter seg fast (for eksempel i hjernens blodkar slik at hjerneslag kan oppst). En lsnet trombe kalles en embolus. Tromboser dannes ikke bare i arterier men ogs i vener, men av ulik rsak. Mens det i arterier ofte dannes p grunn av disse fettavleiringene, skjer det i venene som oftest p grunn av langsom blodstrm. Venetromboser dannes som regel i bekken eller underekstremitetene (bena vre). Nr vi bruker leggmusklene vre s srger det for at blodet raskt pumpes opp igjen fra underekstremitetene og videre oppover i kroppen. Dersom man er sengeliggende eller fysisk inaktiv over lengre perioder vil risikoen for utvikling av venetrombose derfor ke, fordi blodstrmmen fra underekstremitetene pumpes s langsomt tilbake. 

XgTRS_InDgg

Men tilbake til ateromet! Etter utvikling av aterom i en arterie vil dette etter hvert bli stivt og forkalket, noe som frer til at blodrene mister sin elastisitet og tilstanden arteriosklerose (ogs kjent som reforkalkning) er dermed utviklet. Arteriosklerose har en tendens til ramme menn tidligere, og mer alvorlig, enn kvinner.

Arteriosklerose kan medfre flere komplikasjoner som sprekkdannelse i blodren (som kan fre til plakkbldning og trombedannelse) og aneurisme. Aneurisme er en utvidelse av blodren som i verste fall kan sprekke og fre til betydelig bldning, en tilstand som raskt kan bli ddelig.


Sekkformet aneurisme, spoleformet aneurisme og ruptur av aneurisme.
 

ANGINA PECTORIS

Angina pectoris, ogs kjent som hjertekrampe, er en tilstand som oppstr nr hjertet ikke mottar tilstrekkelig blod - men uten at et hjerteinfarkt utlses! Tilstanden kjennetegnes av brystsmerter som kan komme i forbindelse med kt anstrengelse (for eksempel nr man gr opp trapper og pulsen ker), men som avtar ved hvile. Ved mer alvorlig angina pectoris kan brystsmertene oppst ogs i hvile. Dette br sees som et varseltegn for fremtidig hjerteinfarkt.

 

HJERTEINFARKT

Ved hjerteinfarkt er hjertets blodtilfrsel s hemmet at hjertemuskelceller dr (nekrose). En betennelsesreaksjon vil da utlses, som frer til at nytrofile granulocytter (en type hvite blodceller/immunceller) strmmer til omrdet. Granulasjonsvev (reparasjonsvev) dannes i det rammede omrdet, og bestr av nydannede sm blodrer og bindevevsmateriale. Fibroblaster (en type celler som danner bindevevsmateriale) danner kollagent bindevev som etter hvert utvikles til bindevevsarr, som erstatter det nekrotiske vevet i hjertet. Bindevevsarret vil fre til at hjertets pumpefunksjon svekkes i varierende grad, og i verste fall kan dette fre til hjertesvikt (en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer pumpe nok blod til kroppen, medfrer drlig blodsirkulasjon og gir ofte demer). Akutt hjertesvikt kan igjen fre til kardiogent sjokk, en tilstand som kjennetegnes av lavt blodtrykk, hy puls, blek/kald/klam hud, forvirring og eventuelt bevisstlshet.

Rundt 10% av de som opplever hjerteinfarkt vil vre symptomfrie, spesielt eldre opplever dette. Ellers kan typiske symptomer vre sterk brystsmerte, ofte sammen med kvalme. Dersom hjerteinfarktet medfrer dd s skjer dette som regel innen de to frste dagene etter infarktet oppsto.

Blodprver kan vise kt innhold av troponiner (proteiner frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), laktat dehydrogenase og kreatinkinase (enzymer frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), samt hvite blodceller (p grunn av betennelsesreaksjonen som utlses). EKG (elektrokardiografi) viser ogs forandringer i hjertets funksjon og brukes ofte for diagnostisere hjerteinfarkt.

 
 
Risikofaktorer for utvikling av kardiovaskulr sykdom:
 
  • Hyt blodtrykk
  • Hye niver av LDL-kolesterol i blodet
  • Diabetes
  • Ryking
  • Overvekt
  • Fysisk inaktivitet

 

Ellers kan faktorer som kjnn, alder og arv vre av betydning.



Ingen kommentarer

HJEMMELAGET OG NATURLIG KAFFERENS

Visste du at man egentlig br rense kaffetrakteren hver fjortendedag? Jeg tror ikke jeg renset kaffetrakteren p 6 mneder fr jeg fant ut dette, haha... N renser jeg den fast n gang i mneden ogjeg merker faktisk forskjell p kaffesmaken! Det er utrolig hva man venner seg til i lengden, og nr du ikke har renset kaffemaskinen p en gooood stund s smaker faktisk ikke kaffen srlig godt (selv om dette gr deg hus forbi, vanedyr som vi er).

Eddik er egentlig et slags vidundermiddel nr det gjelder rengjring! Det skal visstnok vre supert til bde vinduer, dusjkabinett/badekar og stinkende treningsty (her er det bare google seg frem) - og ikke minst kaffetraktere! Det er ekstremt mange rare kjemikalier i rengjringsproduktene som vi finner i butikkhylla, s jeg er superfan av mer naturlige lsninger. Det er ikke lenge siden det var en sak i media om skadelige rengjringssprayer HER.

Jeg kjrer frst kaffetrakteren med n del eddik og to deler vann, etterfulgt av to runder med kun vann (for f vekk eddiksmaken).



3 kommentarer

SOS

Hvis du tenker deg godt om n, er du egentlig klar oversymptomene p hjerneslag eller drypp? Ved hjerneslag er det ufattelig viktig med rask legehjelp slik at minst mulig av hjernen fr varig skade - og da er det essensielt kunne gjenkjenne disse symptomene.

S-O-Ser tre bokstaver du kan bruke som huskeregel.



Smil. Ved hjerneslag eller drypp vil personen smile skjevt.

Over hodet. Ved hjerneslag eller drypp vil ikke personen klare lfte begge hendene over hodet.

Snakk. Ved hjerneslag eller drypp vil personen snakke usammenhengende og unormalt.

♥RISIKOFAKTORER♥

Risikofaktorer som ker sjansen for utvikle hjerneslag eller drypp er blant annet hjertesykdom, ryking, mangel p fysisk aktivitet, usunt kosthold, hyt blodtrykk, hye niver av kolesterol og diabetes type 2.

♥HJERNESLAG VS. DRYPP

Men hva er egentlig forskjellen p hjerneslag og drypp? Drypp er som et midlertidig hjerneslag som gr over innen 24 timer (som oftest gr det over innen en times tid). Det skyldes som oftest en blodpropp som hindrer blodstrmmen i en re, men som senere opplses av seg selv, slik at blodet igjen kan strmme fritt. Ved hjerneslag opplses ikke denne blodproppen og dette frer til at hjernecellene mister sin tilgang p oksygen. Uten oksygen vil hjernecellene d (det skal ikke mer til enn 5-7 minutter uten oksygen fr nervecellenedr), og ettersom nerveceller i hjernen er permanente celler s vil de ikke kunne nydannes. Dette vil g utover viktige hjernefunksjoner og i verste fall fre til dd. Omfanget av skaden avhenger av hvilket omrde i hjernen som rammes og hvor lang tid blodforsyningen er hindret.

Selv om et drypp gr over av seg selv innen 24 timer s skal det absolutt tas p alvor. Som oftest er drypp et forvarsel p et fremtidig hjerneslag.



Ingen kommentarer

FORGLEM MEG EI

I dag har jeg lyst til skrive om et tema som i de siste rene er blitt veldig viktig for meg.

Over 75.000 nordmenn har i dag diagnosen demens. Det sps at i r 2040 vil dette tallet vre doblet. Over 350.000 nordmenn har noen nr seg som er rammet av denne sykdommen.Mange fler har trolig demens, men mangler en diagnose.

Demens er en sykdom som angriper hjernen, og som kjennetegnes av hukommelsestap og problemer med sette ord p ting. En kan blant annet oppleve utfordringer med endring i humr og vremte, det forst hvor man er og hvordan man utfrer dagligdagse oppgaver. En kan oppleve feilplassere gjenstander eller glemme hvilken mned det er og hvordan manskrur p kaffetrakteren.Det finnes flere ulike typer demens, men det er mange fellestrekk nr det gjelder symptomer.

Det finnes ingen kur for demens enn (det forskes p dette), men sykdommenkan trolig forebygges ved ha et sunt kosthold, mosjonere regelmessig, unng ryke, vre ppasselig med alkoholinntaket, samt holde blodtrykk og kolesterol under kontroll. Det er s viktig ta vare p kroppen sin!

Jeg jobber til daglig med demente og ser sykdommen p nrt hold. Jeg opplever n ogs demens i familien, enda nrere. Det er en utrolig vond og frustrerende sykdom for alle involverte - og tanken om at kanskje mine foreldre, min fremtidige mann eller jeg selv kan bli rammet av den senere i livet, skremmer meg.

Jeg vil anbefale alle klikke seg inn HER og sttte forskningsarbeidet innen demens. Forhpentligvis finnes det snart en kur!

Ellers vil jeg bare si at det jobbe med demente er den mest meningsfylte jobben jeg noensinne har hatt. All respekt til de som jobber innen dette feltet.

Kilde: nasjonalforeningen.no/demens



2 kommentarer

DELML

Vi er vel alle stort sett enige om hvilke hovedkomponenter som innebrer i en helsefremmende livsstil og et sunt kosthold. Blant annet:

mye grnnsaker

mye fisk

nok vann

lite sukker og andre raske karbohydrater

lag helst mat fra bunnen av

unng ryk/snus og store mengderalkohol

vr fysisk aktiv, helst minst 30 minutter daglig

Dersom man har en livsstil og et kosthold som er litt p avveie, kan det virke veldig krevende og vanskelig skulle endre p alle disse faktorene samtidig. Det kan fles uoverkommelig, og det er kanskje lett miste motet og gi opp.

Da er det gull verdt sette seg sm delml!

For eksempel kan du si til deg selv at denne uken skal jeg fokusere p f i meg 1.5 - 2 liter vann! Uken etter kan du kanskje fokusere p forske tilsette en grnnsak til hvert mltid, foreksempel agurkskiver p plegget eller en salat ved siden av. S kan du sette deg et ml om g en 30-minutters tur hver dag, eller skaffe deg en skritt-teller og g 10.000 skritt daglig.

Poenget mitt er at delml gjr hele prosessen med livsstilsendring enklere og mer motiverende. Det blir ikke et like stort tiltak, nettopp p grunn av atdu tar tak i n ting av gangen.

Hva er ditt delml for denne uken? Mitt er at jeg skal bli flinkere til drikke nok vann, for det er noe jeg sliter litt med. Det har en tendens til g litt mer i kaffe og iskaffe for tiden ;-)



Ingen kommentarer

GERILJAINTERVALLER

Jeg har ftt en ny hangup nr det gjelder trening - nemlig geriljaintervaller! Det er grusomt nr man holder p, men s deilig etterp. Ogs s effektivt for bedre kondisjonen!

Det hele gr ut p 堫spurte p tredemlla i 20 sekunder, hoppe av i 10 sekunder, spurte i 20 sekunder, hoppe av i 10 sekunder osv. Alt i alt skal du spurte 8 ganger, s kan du ta en pause p 1-2 minutter fr du spurter 5 ganger til. Jeg lper med en helling p niv 3 (mer effektivt lpe i oppoverbakke, pluss at det er mer sknsomt for vonde beinhinner) og med en fart p 15 km/t.

Jeg skal love deg at svetten renner og pulsen ker med denne treningsformen! Makan til hjertetrim



Ingen kommentarer

15 KG LETTERE FYSISK OG PSYKISK


Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke liker se p bildet til venstre. S utrolig ukomfortabel, langt nede, negativ, deprimert og innestengt. Rett og slett in a bad place.Jeg har selv merket hvor stor forskjell mat kan ha p psyken. Ved spise usunt ble jeg bare mer deprimert og lei - og jo mer deprimert og lei jeg ble, jo mer usunn mat cravet jeg. Ond sirkel.

... Men! Den gode nyheten er at etter jeg la om til et mer blodsukkervennlig kosthold s har ting falt p plass. Jeg har gradvis - sakte men sikkert-gtt ned i vekt, og har n landet p en stabil trivselsvekt. Det er rart hvordan kroppen liksom ordner opp selv, s lenge du legger tilrette for det. Den er liksom s selvregulerende, akkurat som om den vil tilbake i balanse. Og en kropp i balanse er noe av det beste som finnes!

Et av mine favoritt-ordtak er: HELSA DI ER VERDT INVESTERE I! Ja, vi kan ergre oss over at en liten skl salat koster 70 kr p IKEA, mens et kakestykke og en cola koster n tredjedel av det (for ikke nevne at de tilbyr alle mulige kakesorter, mens salatbaren kun bestr av dvasne salatblader og agurk)- men se heller p det som en investering! Det er jammen meg verdt legge tid, penger og energi i det ha en sunn livsstil- du har tross alt bare n kropp, og den skal vare livet ut.



2 kommentarer

TRAPPETRENING

Jeg skal ikke juge og si at jeg elsker trene. For det gjr jeg ikke. Jeg elsker flelsen jeg fr etter trening da, det skal sies. Den er uerstattelig.

Uansett - jeg foretrekker rask og effektiv trening over kjedelige langkjringer (no offence til de som liker snt), gjerne 30-minutters kter med hy puls. Trappetrening er perfekt for dette!

PS! Man trenger selvflgelig ikke spurte opp og ned- g i trapper er ogs fin trening.

video:video1435478173

Fordeler med trappetrening:

Du trener ute, fr frisk luft og kan bli brun i samme slengen!

Det er helt gratis

Du slipper overbefolkede treningsstudioer

Det er intensiv, rask og effektiv trening - supert for et sunt hjerte!

Detsparer fremsiden av leggene for en del belasting (for de som mtte slite med beinhinnebetennelse)

Du blir DRITSLITEN!

Jeg lover deg en sinnsyk godflelse i etterkant, i tillegg til en heftig stlhet i leggene i dagene derp ;-)



Ingen kommentarer

ANGENDE DEN "PAPPAKROPPEN"

De fleste har sikkert hrt snakk om den beryktedepappakroppen i det siste? Jeg synes det er positivt med noe som kan forske dempe det enorme kroppspresset og den kroppsfikseringen vi lever med i dagens samfunn, men vi m ogs vre litt forsiktige med g over til rake motsetninger.

Foto: pappaentiltre.blogg.no

Det som br vre i fokus er vel godhelse og livskvalitet?

S selv om det er flott at vi alle kommer i forskjellige fasonger og former (for det gjr vi helt naturlig), s synes jeg ikke det er veldig positivt at det oppfordres til kt volum bde rundt mage og hals, noe som faktisk er to betydelige faktorer som kan fre til livsstilssykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2.

Hva med finne en sunn balanse midt i mellom dette?

Man trenger ikke ndvendigvis ha vaskebrettmage eller sprettrumpe for vre sunn og attraktiv - men man trenger heller ikke drasse p veldig mange undige ekstra kilo, som har en tendens til g utover bde fysisk og psykisk velvre.

Et argument som er blitt brukt for pappakroppen er at mennene heller vil tilbringe tid med familien sin enn trene.Man trenger ikke miste dyrebar familietid ved svette inne p et treningsstudio i timesvis etter en lang dag p jobb - ta heller med deg ungene ut i naturen for en runde fotball eller litt gjemsel! Du vil f muligheten til tilbringe flere r med familien ved behandle kroppen din bra.

Man trenger ikke bli helt fanatisk og telle kalorier p alt man vurderer putte i munnen - men man trenger heller ikke vre totalt ukritisk og la helgekosen strekke seg utover hele uka.

Foto: hercampus.com

Det gjelder finne den gylne middelveien - noe en selv kan leve med og ha overskudd og glede av!



Ingen kommentarer

DU ER FEIT FORDI DU ER LAT

Her om dagen s jeg Dokument 2: et lass av fett med Jrgen Foss p tv, og det vekte et engasjement som har ligget i meg lenge.Det er s utrolig mange fordommer der ute, mange rettet mot overvektige og fete mennesker. Jeg synes det er s utrolig trist og skammelig at noen pstr at overvekt og fedme kun skyldes latskap.

Det er i noen f tilfeller mulig bli overvektig eller fet pga. hormonforstyrrelser, stoffskifteproblemer og genetikk, men som oftest skyldes det hovedsakelig psykologiske faktorer. Kanskje s alvorlige rsaker som mobbing, overgrep, ddsfall eller familieproblemer, som har satt sine spor i psyken. Noen tilfeller kommer nok ogs pga. mangel p kunnskap, og kanskje litt latskap, men det blir s veldig feil skjre alle under n kam.

Det er s tragisk hvordan samfunnet har blitt, med dette uoverkommelige fokuset p utseende og kropp. Blir man noen gang like bra som idealet tilsier at en skal vre? Det er s utrolig lett f et forstyrret bilde av hva som er bra nok. Er jeg tynn nok? Markert nok? Pen nok? Tykt nok hr? For mye fregner? Er tennene mine hvite nok? Er neglene mine fine nok? Er klrne mine kule nok? Er jeg smart nok? Utadvent nok? Populr nok?

Hvorfor gjr vi dette mot oss selv?

Jeg lurer p hvordan det var leve for 50 r siden. Det m ha vrt deilig slippe dette presset.

S tenk deg litt om. Hva gir deg rett til dmme, peke, baksnakke og se rart p folk som er annerledes enn deg? Hva vet du om rsakene som ligger bak? Denne forhndsdmmingen ker bare presset om vre perfekt. Har du virkelig lyst til bidra til det?



Ingen kommentarer

ANTIOKSIDANTER

HVA ER ANTIOKSIDANTER, OG HVA GJR DE MED KROPPEN?

Vi blir daglig utsatt for oksidativt stress, som ker kroppens mengde av noe som kalles frie radikaler. Det kan komme av for eksempel strling, ryking, toksiske stoffer, svnmangel eller rett og slett stress i hverdagen. Dette starter skadelige prosesser i kroppen som kan fremskynde aldringsprosessen, samt gjre oss alvorlig syke.

Frie radikaler er molekyler med uparede elektroner - en kan si at de er ustabile. De oppsker friske celler i kroppen, for s stjele elektroner og dermed oppn stabilitet. Dette gjr at de friske molekylene, som blir frastjelt elektroner, ender opp med selv bli ustabile. Dermed ker den totale mengden frie radikaler i kroppen!

Antioksidanter fungerer ved gi fra seg elektroner til disse ustabile molekylene, slik at de blir stabile og friske, og slik at de ikke skader flere friske molekyler og celler. Det flotte med antioksidanter er at de har muligheten til gi fra seg molekyler uten selv bli ustabile og omdannet til frie radikaler.

♥HVOR FINNES ANTIOKSIDANTER?♥

Sannheten er at oksidativt stress og frie radikaler ikke er til unng. Men det du kan gjre er forske motvirke de skadelige effektene. Dette gjres ved innta nok antioksidanter.

Antioksidanter finnes bl.a. i br, frukt og grnnsaker. Spesielt de med sterk, knsjfarge. Kakaobnner er ogs veldig rike p antioksidanter, noe som gjr at mange (inklusive meg selv) mener at man faktisk kan kalle mrk sjokolade (med minst 80 % kakao i) for en grnnsak. Andre kilder er ntter og krydder.

Det finnes kosttilskudd av antioksidanter, men forskning viser at disse ikke har en like god effekt som nr antioksidanter inntas i sin naturlige form, det vil si i for eksempel blbr eller i en tomat. Dette er sansynligvis pga. et samspill mellom flere ulike stoffer i maten, som mistes nr man ekstraherer kun antioksidanten og putter den i en pille.



2 kommentarer

KAFFE

HELSEFORDELER

Antioksidanter:

Norge er et av verdens land som har hyest konsum av kaffe. Dette gjr at kaffe blir en svrt god kilde til antioksidanter i det norske kostholdet. Antioksidanter styrker bl.a. kroppens immunforsvar og bekjemper sykdom.

Redusert risiko for livsstilssykdommer:

Dette er et felt som krever mer forskning, men det kan se ut til at et moderat inntak av kaffe (dvs. rundt tre til fem kopper daglig) kan vre med p redusere risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes type 2, Alzheimer og slag.

Bedrer din kognitive funksjon:

Kaffe kan i moderate mengder bedre din kognitive funksjon. Blant annet kan det styrke reaksjonsevnen, hukommelsen, konsentrasjonen og oppmerksomheten.

VISSTE DU AT..?

Kaffebnner inneholder fettstoffer som kan ke LDL-kolesterolet (det farlige kolesterolet). Dersom du drikker filterkaffe, vil disse fettstoffene feste seg til filteret og dermed ikke havne i kaffen som du drikker. Kokekaffe og presskannekaffe inneholder derimot en god del av disse kolesterolkende fettstoffene. Pulverkaffe inneholder igjen mindre av disse.

Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig?

KILDER

♥ Norsk Tidsskrift for Ernring:

http://www.ntfe.no/utgaver/17-nr-4-2013/92-kaffe-og-hjertehelse

♥ Sunn & Frisk:

http://www.sunnogfrisk.no/?page=5&title=helse&post=175

♥ Landsforeningen for hjerte- og lungesyke:

http://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/2014/kaffe--godt-for-hjertehelsen/



6 kommentarer

SVNMANGEL

Har du noen gang opplevd at s fort du har slukket lyset og lagt deg til rette i sengen for natten - s blir du bombardert med uendelige tanker om alt og ingenting? Uansett hvor hardt du prver skru av hjernen, s vil den ikke? Som om den endelig har ftt tid og mulighet til pne slusen for alle mulige idiotiske, uviktige tanker? Dette skjer meg. Ofte. Og det hjelper ikke akkurat se p klokken og telle timene til jeg m st opp.

For svn er tross alt utrolig viktig. Det er slik vilader batteriene og gjr oss klare for en ny dag. Det sies at svn hjelper kroppen med blant annet gjenoppbygge vev, styrke immunforsvaret, bedre hukommelsen og den kognitive funksjonen, holde blodkarene elastiske og friske, senke blodtrykket, regulere appetitten og holde humret oppe (via hormonregulering).

Visste du at nesten en tredjedel av livet ditt gr med til svn?

Svnbehovet er individuelt og kan variere. Hovedsakelig br barn f minst 9 timer svn, ungdom 8 - 9 timer og voksne 7,5 - 8 timer. Den lengste perioden noen har overlevd uten svn er 11 dager. I rotteforsk er det vist at to uker uten svn er ddelig, men det er vanskelig vite om dette gjelder mennesker.

Hva gjr svnmangel med kroppen?

ker risikoen for utvikling av depresjon.

♥ ker kortisol-nivet i kroppen (kortisol = stresshormon), kan blant annet fre til vektkning og hudaldring.

♥ Kan gi hye niver av ghrelin (et hormon som signaliserer sult) og lave niver av leptin (et hormon som signaliserer metthet), noe som kan fre til kt appetitt og vektkning.

♥ Svekker kognitive funksjoner, som blant annet hukommelsen, konsentrasjonsevnen og reaksjonsevnen - dette kan gjre bilkjring risikabelt!

♥ Kan ke risikoen for hjerte- og karsykdom.

♥ Kan svekke sexlysten.



Hvordan forbedre svnkvaliteten?

♥ Unng sove p dagtid - begrens det i s fall til enpowernap p opptil 20 min.

♥Fysisk aktivitet - det hjelper vre sliten! Men helst ingen hard fysisk aktivitet p kvelden, for da blir kroppen oppjaget og det vil gi deg vanskeligheter med f sove.

♥ Frisk luft - g gjerne en rolig kveldstur noen timer fr du har planlagt legge deg. Slik fr du bde luftet tankene og brukt kroppen.

♥ Ha det mrkt og kjlig p soverommet.

♥ Unng bruk av tv, pc og mobil rett fr leggetid - les heller en bok, det vil gjre deg trttere.

♥ Er du lydmfintlig, sov med repropper. Dette er et must for meg, da jeg vkner av den minste lyd.

♥ Unng koffeinholdig drikke etter kl. 17 (vr obs p at brus og energidrikker ofte inneholder koffein).

♥ Forsk lage en rutine - ha faste tider p nr du skal legge deg og nr du skal st opp.

♥ Ikke legg deg sulten.

♥KILDER♥

http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214530

http://www.webmd.com/sleep-disorders/excessive-sleepiness-10/10-results-sleep-loss

http://www.friskogfunksjonell.no/sovn-og-overvekt-2/

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sov-godt/Publikasjoner/sov-godt.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2006/april/1144423359.34

http://www.huffingtonpost.com/2012/08/13/human-body-limits-survival_n_1773167.html



Ingen kommentarer

INTROVERSJON OG EKSTROVERSJON



// Bilder er lnt fra nettenestea.com

Helt siden jeg var liten s har jeg flt meg litt annerledes. Jeg har alltid vrt en bedre lytter enn snakker. Har alltid flt meg eldre enn jeg er, og mer kjedelig og rolig enn andre barn. Jeg har flt at jeg legger merke til ting andre ikke ser eller hrer, at jeg ser mer av de sm detaljene enn andre. Tenker mer over snne smting som kanskje ikke er de mest betydelige. Jeg blir sliten av vre mye sosial, spesielt med ukjente, og jeg trenger alenetid for lade batteriene mine. Mens andre jeg kjenner hater vre alene, er dette noe jeg trenger og nyter. Jeg er en veldig god lytter, og jeg tenker mye fr jeg snakker. Jeg liker ikke konfrontasjoner og jeg sliter med komme med argumenter p lpende bnd. Jeg uttrykker meg bedre skriftlig enn muntlig. Jeg blir mer sliten enn andre av det ha mye sty rundt meg, bde visuelt og lydmessig. Jeg har ogs alltid hatt en veldig sensitiv hud, hvis noen f.eks. klyper meg eller dulter borti meg, kan jeg f mer vondt enn de trodde. Og det som for noen kjennes ut som en behagelig temperatur i dusjvannet kan for meg vre glovarmt. Jeg liker ikke forandringer, selv om det kan vre deilig iblant, i hvert fall hvis det er jeg selv som bevisst setter forandringene igang. Jeg liker ikke ha for mange baller i luften samtidig og for mye tenke p. Jeg er veldig opptatt av ikke gjre ting feil og ikke glemme noe. Jeg er en perfeksjonist og setter veldig hye krav til meg selv.

Jeg har alltid vrt redd for g glipp av ting, spesielt i sosiale sammenhenger. Men samtidig har jeg hatt et enormt behov for vre nok alene. Men jeg har alltid vrt veldig drlig p sinei.Var det noe jeg kanskje ikke hadde s lyst til vre med p nr jeg var mindre, sa jeg ofte kanskje. Til slutt sa vennene mine p den tiden nr Stine sier kanskje, s vet vi at det ikke blir noe av uansett. Det er vanskelig fle at du ikke er som andre, uten vite hva det er som forrsaker det. Og ikke minst det at andre ikke forstr hvorfor du er som du er.

N som jeg er eldre s har jeg blitt flinkere til lytte til kroppen. Jeg kjenner meg selv, derfor velger jeg bevisst ikke ha et travelt liv med ting som sliter meg ut.

Hva er introversjon og ekstroversjon?

Jeg synes bloggeren Annette Haga (nettenestea.com) forklarte det s fint:

Introvert-menneskene er de somforetrekker jobbe selvstendig fremfor i gruppearbeid, og som liker segbedrei mindre sosiale grupper enn store sammenkomster. De har gjerne f, nre venner og trives dessuten godt i sitt eget selskap.Ekstrovert er det motsatte - og uten ha noe statistikk vise til, s vil jeg anta at disse har lettere for bli mer populre. Introvert er ikke det samme som vre sjenert, lukketeller innadvendt,det betyr bare at du ikke erlikesosial som ekstrovertene. Men det er heller ikke svart/hvitt.

Jeg tok en slags hysensitiv-test p hsperson.com og ble overrasket over hvor mye som stemte overens med meg og min personlighet;



Jeg kjenner jeg er skikkelig lei av det presset som ligger p mennesker i dag for vre utadvente, sosiale, ha flest mulig venner og rope hyest av alle. Hvorfor er samfunnet lagt opp slik at det er idealet man skal strebe etter? At skolekarakterene i grunnskolen pvirkes av hvor muntlig aktiv man er, at jobbmulighetene dine avhenger av hvor god du er til snakke for deg, og hvor pgende du er som person. At det blir oppfordret til stadig jobbe i grupper, bde i skole og i arbeidsliv, nr en stor del av menneskeheten faktisk jobber best alene. Det er utrolig slitsomt leve en livsstil som motsier deg selv. ha en typisk ekstrovert-jobb, nr du egentlig er en introvert. Det er noe som kan tappe deg for energi og gjre deg utbrent. Derfor er det s utrolig viktig lytte til sin egen kropp og gjre de tiltakene som m til for at du skal f det livet du nsker.

Man m ikke misforst. Selv om man er en introvert person, s er det forskjellige grader av det. Jeg er veldig glad i vre sosial, diskutere og bli kjent med nye mennesker. Men i sm doser. Jeg har ikke behov for finne p ting med venner hver eneste dag, men jeg har jo et behov for vre sosial som alle andre. Det handler det mer om hvordan introverte mennesker henter inn ny energi. Og jeg har alltid vrt snn at nr jeg er alene og pusler med ting for meg selv - det er da jeg slapper ordentlig av og lader batteriene. Mens ekstroverte fr energi av faktisk vre sosiale og utadvente. Men selv om jeg er introvert, s fr jeg faktisk energi og et smil om munnen av vre sosial ogs. Men jeg synes samtidig at det da er ekstra digg komme hjem igjen til sitt eget krypinn og vre alene etterp. Noe som er nok et eksempel p at det finnes store variasjoner og ingenting her er svart/hvitt. Men det er alikevel godt vite at det er flere som fler det snn, og at jeg n forstr mer hvorfor jeg er litt snn og at det faktisk er helt greit.

Jeg synes dette er utrolig spennende og fascinerende, og jeg anbefaler alle som fler det samme, lese boken Quiet av Susan Cain. Den er virkelig en yepner.



3 kommentarer
Les mer i arkivet Februar 2017 Januar 2017 August 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernringsrdgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 r, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernring, helse, mat og trening.

Hun driver ogs firmaet Kroppens Drivstoff, med ml om bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer p www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@stinelihovd



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits