HVORFOR MÅ VI RØRE PÅ OSS?

 

For voksne anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet daglig, mens barn bør være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter daglig. Men hvor mange når egentlig opp til disse anbefalingene?

 

VOKSNE:

Bilde: helsedirektoratet.no

 

BARN:


Bilde: helsedirektoratet.no
 

Gjennomsnittlig er vi altså minst fysisk aktive i aldersgruppen 20-34 år. Pensjonistene er til og med gjennomsnittlig mer aktive enn oss i denne aldersgruppen! Det synes jeg sier sitt.. Her er det mye som kan forbedres!

 

Bilde: strengthandfitnesstips.com

 

FORDELER MED REGELMESSIG FYSISK AKTIVITET:

Hjerte- og karsystemet styrkes og forbedres - dette innebærer økt effektivitet i blodgjennomstrømningen som gir bedre tilførsel av oksygen og næring til kroppens celler, i tillegg til at høyt blodtrykk kan forebygges/senkes, det dårlige LDL-kolesterolet senkes mens det gode HDL-kolesterolet økes og opptaket av oksygen via lungene forbedres!

Skjelett og muskulatur styrkes - gull verdt for å bedre holdningen, koordinasjonen og balansen, og ikke minst for å forebygge benskjørhet!

Bidrar til vektkontroll - fysisk aktivitet øker kaloriforbrenningen både under og etter treningsøkten. Jo høyere intensitet på treningen, jo lengre vil kaloriforbrenningen vare. Pssst! Geriljaintervaller er suuupert for økt forbrenning!

Forebygger diabetes type 2 - fysisk aktivitet forbedres insulinsensitiviteten slik at mindre insulin trengs å utskilles for å senke blodsukkeret og kroppen vil kunne takle blodsukkersvigninger bedre. Ved fysisk aktivitet vil glukose dessuten forbrukes som energi, noe som gjør at blodsukkeret senkes.

Viktig for psykisk helse - fysisk aktivitet reduserer stress og kan forebygge/forbedre depresjon.

Reduserer risikoen for kreftutvikling - Ved å være regelmessig fysisk aktiv vil man redusere risikoen for utvikling av krefttyper som prostatakreft (vanligste kreftformen blant menn) og brystkreft (vanligste kreftformen blant kvinner).

Søvnkvaliteten bedres - kroppen trenger søvn for å restitueres, men pass på å ikke ta en intensiv treningsøkt rett før du skal sove. Da vil det kunne bli vanskelig for kroppen å finne roen igjen.

 

Bilde: hellawella.com

 

MINE TIPS FOR Å KOMME IGANG:

♥ Ikke tenk, bare gjør det - Vi har vel alle opplevd den kjente dørstokkmila. Mitt råd er å ikke tenke så mye på alle grunnene til å droppe treningen i dag, bare hopp i treningsklærne og kom deg ut før du rekker å finne en unnskyldning!

Få med deg en venn - Det er lettere å droppe treningen hvis du bare har deg selv å tenke på. Har du lagd en avtale med en venn så er det større sjanse for at du føler du må møte opp!

Invester i en aktivitetsmåler - Jeg fikk fitbit charge 2 i bursdagsgave og er superglad for det! Den motiverer meg så til å gå minst 10.000 skritt hver dag, og flere ganger har jeg gått ut på tur i kulde og storm, selv om jeg egentlig ville holde meg inne, kun for å nå 10.000 daglige skritt!

♥ Alt er bedre enn ingenting - Det trengs ikke blod, svette og tårer for å være i god fysisk aktivitet. Gå en lang tur, vask bilen for hånd, gjør husarbeid, sykle til jobben... All aktivitet er bedre enn ingen aktivitet!

♥ Kle deg i fresht treningstøy - Jeg vil ikke oppfordre til kjøp-og-kast-kulturen, men nytt og fresht treningstøy som jeg føler meg fin i har motivert meg utallige ganger! 

Sett deg realistiske mål - Jeg har selv en tendens til å bli litt for overivrig når jeg skal komme igang med treningen etter en pause. Er man motivert så vil man jo gjerne gønne på 100%! Men da er det fort gjort å bli skuffet over seg selv når det ikke lar seg gjennomføre, og motivasjonen daler. Istedenfor å sette deg mål om å trene 6 ganger i uka eller løpe 1 mil hver dag, tenk heller i litt mindre og mer realistiske baner.

Vær din egen konkurrent - Ikke konkurrer og sammenligne deg selv med andre, selv om hun bloggeren løper 1 mil på 40 min. eller han på instagram har vaskebrettmage og 5% kroppsfett. Slå heller dine egne personlige rekorder og vær din egen motivasjon!

Fokuser på de sunne fordelene med trening - Prøv å la fokuset ligge på at trening gjør deg gladere, gir deg mer energi, gjør deg sterkere, forbedrer hjertepumpa, blodsirkulasjonen og lungekapasiteten og gir deg bedre selvfølelse! Istedenfor å kun fokusere på at magen skal bli flatere eller rumpa strammere. Vi bør trene for å gjøre kroppen vår en tjeneste, ikke for overfladiske utseendemessige årsaker. Husk at denne kroppen skal bære deg resten av livet, og den jobber på spreng 24 timer i døgnet for at du skal kunne leve. Så vær snill med den!



Ingen kommentarer

LIVSSTILSENDRINGEN - MIN REISE

Jeg husker faktisk ikke helt hva jeg veide på mitt tyngste. Men jeg mener å huske at vekta hvertfall viste 17-18 kg. mer enn i dag, på et tidspunkt. 

Aldri kommer jeg til å glemme hvor elendig jeg følte meg. Selvtilliten var så på bånn at selv om jeg hadde en kjæreste som fortalte meg hvor fin jeg var så ville jeg ikke selv tro på det. Jeg var bare så ukomfortabel i min egen kropp. Jeg hadde lyst til å snu det, legge om kostholdet og trene mer, men det var liksom så mye lettere å bare fortsette i samme spor. Det er nok mange grunner til at det ble sånn, men det hele koker vel ned til at jeg ikke hadde det særlig bra med meg selv. Og dette tror jeg er grunnen til overvekt hos mange - det at man trøster seg med mat. For mat med mye raske karbohydrater og sukker gir oss faktisk en trøst, det setter i gang ulike mekanismer og signalstoffer som faktisk gjør at vi føler oss bedre. Men den gleden er kortvarig, den forsvinner omtrent akkurat i det sekundet du når bunnen av godteposen.

Jeg flyttet til Oslo høsten 2012 og startet på en bachelor i ernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg leste opp og ned om kosthold - anbefalinger, vitaminer og mineraler - allikevel kunne jeg stikke innom butikken og kjøpe meg en stor sjokoladeplate nesten hver dag, sukkeravhengig som jeg var. Jeg følte meg som en hykler. Hvordan skulle jeg kunne gi kostholdsråd og være troverdig når jeg holdt på sånn? På denne tiden var jeg skikkelig ulykkelig og det var det egentlig bare min daværende kjæreste som visste om. Til alle andre klistret jeg på et smil og latet som ingenting.

Til slutt fikk jeg vel bare nok, rundt sommeren 2013. Jeg husker hva som var «redningen» min. Det var storebroren min som tipset meg om boken «Matrevolusjonen» av Andreas Eenfeldt. Det ble for meg en slags åpenbaring og jeg tenkte at nå skulle jeg gå all in, nå hadde jeg ingenting å tape. Så jeg la om til lavkarbo, nokså streng lavkarbo til å begynne med. Ganske snart begynte spennende ting å skje. Sakte men sikkert forsvant én og én kilo, klærne begynte å sitte løsere og energien kom snikende på. Det verste av alt var at jeg aldri hadde spist meg så mett før, men allikevel gikk jeg ned i vekt. Jeg kunne holde meg mett fra frokost i 8-tiden og helt til jeg kom hjem fra skolen rundt kl. 15. Aldri hadde jeg opplevd lignende. Psyken ble bedre, jeg var mer glad og positiv, hodepinen og magetrøbbelet ble så og si borte, og fordøyelsen var mer regelmessig og «på stell» enn noensinne. Blodsukkeret var stabilt og jeg opplevde ikke lenger blodsukkerfall som jeg ofte opplevde før - med akutt sult, kaldsvette og skjelvinger. Plutselig kom jeg inn i den svarte hullete jeansen fra H&M, som jeg hadde spart på i flere år i håp om at den en dag skulle passe. Jeg husker fortsatt en morgen etter frokost da jeg tok meg selv i å sitte å trippe med beina for jeg var så gira på å komme meg ut for å løpe trapper. JEG, gira på trappeløping?! Trening hadde alltid vært et ork for meg, men nå satt jeg og kunne nesten ikke vente på å få opp pulsen og kjenne svetteperlene i panna. Lavkarbo var faktisk redningen min.

Nå høres jeg ut som en skikkelig fanatiker her, og dette er ikke en oppfordring til alle om å legge om til streng lavkarbo - men jeg vil bare fortelle min historie og min erfaring. Selv om jeg opplevde positive effekter av å legge om til lavkarbo, så er det ikke sikkert du vil oppleve det samme. Jeg er en sterk tilhenger av individuell tilpasset kost. Jeg tror ikke at vi alle reagerer identisk på ulike matvarer. Jeg tror ikke det er én bestemt kostholdsretning som vi alle bør følge. Jeg tror vi er skapt forskjellig og at vi alle må finne vår egen vei. I dag følger jeg ikke lenger streng lavkarbo (streng lavkarbo fungerte mer som en kickstarter for meg), men jeg har tatt med meg mange av prinsippene fra lavkarbo inn i mitt nåværende kosthold. Jeg fokuserer på blodsukkervennlig mat, så u-prosessert og hjemmelaget som mulig - med selvsagte rom for utskeielser her og der! Jeg har funnet min balanse - som gjenspeiles i et stabilt tall på vekta, en frisk kropp med lite sykdom og et nokså jevnt energinivå fra dag til dag.

Nå i ettertid er jeg faktisk glad for at jeg har veid litt ekstra og gått gjennom hele den livsstilsendring-prosessen. Det gjør at jeg har en respekt for overvektige og deres utfordringer, og at jeg kanskje ser de i et annet lys enn mange andre. Jeg forstår kanskje litt mer av de bakenforliggende årsakene som har resultert i overvekten. Der noen ser en person som tilsynelatende virker lat og som sikkert bare propper i seg usunn mat dagen lang, kan jeg se en person som kanskje sliter på innsiden og har opplevd noe vondt som de fortsatt bearbeider.

En ting som gjør meg trist er når folk tror at det å gå ned i vekt må være et blodslit, med ekstremt kaloriunderskudd og nærmest sulting! Du ser for eksempel The Biggest Loser på TV der de trener i timevis hver dag, så hardt at noen av de kaster opp. Det trenger ikke være sånn. I mine øyne bør det faktisk ikke være sånn heller, med mindre du skal bli toppidrettsutøver. Det hele kan faktisk være nokså smertefritt og nesten gå litt av seg selv. Det krever selvfølgelig motivasjon, villjestyrke og varige endringer, men det er i mange tilfeller enklere enn man skulle tro. Og det er derfor jeg ønsker å hjelpe via ernæringsrådgivning. 



Ingen kommentarer

HVILEPULSEN SIER MYE OM FORMEN DIN!

Visste du at hvilepulsen din gir en god indikasjon på hvordan formen din er, og din risiko for utvikling av hjerteinfarkt o.l.?

Jo bedre trent du er, jo lavere vil hvilepulsen kunne ligge. Dette er fordi at hjertets pumpekraft forbedres med fysisk aktivitet, slik at antall hjerteslag per minutt kan reduseres uten at det går utover effektiviteten av blodpumpingen. Toppidrettsutøvere kan faktisk ha en hvilepuls på helt ned mot 30 slag i minuttet! Det er jo helt sinnsykt. 

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening ligger hvilepulsen blant friske voksne vanligvis mellom 50-80 slag per minutt. I den samme artikkelen står det også at en hvilepuls på over 100 slag i minuttet gir en økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Ifølge en norsk studie vil hvert tiende ekstra slag i minuttet øke risikoen for død av hjerteinfarkt med 18% for kvinner under 70 år og 10% for menn under 70 år. En av forskerne bak denne studien mener at dersom man har en hvilepuls over 72 så bør man sette i gang med treningen og muligens revurdere nåværende livsstil.

Den beste måten å senke hvilepulsen er ved hjelp av regelmessig kondisjonstrening, helst med høy intensitet (som for eksempel å løpe intervaller).

Tips for å måle hvilepulsen best mulig:

  • Legg pekefinger og langfinger mot halsens pulsåre der du kjenner «dunkingen» kraftigst
  • Mål helst når du våkner om morgenen og er på ditt mest avslappede (ikke når du har bråvåknet av alarm eller lignende, da bør du ligge i noen minutter og slappe av før du måler). Måler du på et annet tidspunkt i løpet av dagen bør du legge deg ned og hvile i rundt 5 minutter før du begynner tellingen.
  • Tell pulsen i 30 sekunder og gange det med 2 (evt. bare tell i 60 sekunder)
  • Mål hvilepulsen flere ganger med noen dagers mellomrom for å finne gjennomsnittlig tall, hvilepulsen kan nemlig variere av ulike ytre faktorer


Ingen kommentarer

FUNFACTS OM KROPPEN

Det er ingen hemmelig at jeg er litt (veldig!) over gjennomsnittlig fascinert av kroppen og dens fantastiske egenskaper. Det er så mye som går på autopilot i kroppen, ting den gjør helt av seg selv, dag inn og dag ut. Men hvorfor? Hvorfor blunker vi? Hvorfor gråter vi av å skjære løk? Hvorfor får vi egentlig hodepine? Hvorfor får vi hjertebank og sommerfugler i magen når vi er forelska? Hvorfor får vi gåsehud? Dette er ting jeg elsker å utforske og grave i, og nå tenkte jeg å dele litt funfacts om den awesome kroppen vår!

Hvorfor lukkes øynene når vi nyser? Det er faktisk en forsvarsmekanisme fra kroppen for å forhindre at snørr og nesebakterier skal havne i øynene dine og forårsake infeksjon.

Hvorfor raper vi? For å slippe ut gass som finnes i magen, som enten har oppstått på grunn av noe du har inntatt (f.eks. kullsyreholdig drikke) eller fordi du har svelget luft. Rapelyden kommer av vibrasjoner i «magemunnen», altså forbindelsen mellom spiserør og magesekk.

Hvorfor vokser fingerneglene våre raskere enn tåneglene? Jo lengre det ytre leddet ved neglen er, jo raskere vil neglen vokse. Men andre faktorer som ernæring, soleksponering, aktivitet og blodtilførsel spiller også en rolle.

Hvorfor har menn brystvorter? Menn og kvinner vokser ut ifra samme mal, og brystvortene er rester fra mannens tidligere utvikling.

Hvorfor vokser ikke øyevippene seg lengre og lengre, slik som håret på hodet? Hver hårsekk i kroppen er programmert til å fungere på en viss måte. Øyevippene kan vokse til en viss lengde, og de kan vokse ut igjen dersom de faller av - men de vil ikke vokse seg for lange slik at de hindrer synsfeltet.

Hvorfor får vi poser under øynene når vi er trøtte? Når vi sover så vil ikke blodet sirkulere like effektivt. Overflødig vann kan samle seg i huden under øynene og gi oss disse «posene». Ernæring, alder og gener har også en påvirkning.

Hvorfor gråter vi når vi skjærer løk? Når du skjærer i en løk så ødelegges mange av løkens celler. Enzymer i løken vil da bryte ned og bearbeide ulike stoffer i løken som resulterer i at det produseres en gass (syn-propantial-S-oksid hvis det sier deg noe....). Denne gassen spres i lufta og forårsaker irritasjon i øynene ved å aktivere sensoriske nerveceller. Øynene stimuleres da til å øke tåreproduksjonen for å forsøke å fjerne denne irritasjonen. Og du! Prøv å legge løken i vann før du skjærer den opp, da vil vannet absorbere noe av den irriterende gassen.

Hvorfor blunker vi? Det er kroppens metode for å holde øynene rene og fuktige. Sekreter fra tårekjertlene spres over øyet når vi blunker, og samtidig vil små partikler som støv feies bort.

Hvorfor har vi to nyrer? Nyrene er et av våre viktigste organer og de er helt essensielle for vår overlevelse. Men vi klarer oss faktisk helt fint med kun én nyre! Allikevel er vi utstyrt med to stykker, rett og slett for å ha en back up hvis det skulle oppstå skade i den ene.

Hvorfor får vi tåfis? Føttene våre produserer en halvliter svette hver dag, og det skal vi være glad for fordi det er kroppens måte å holde huden fuktig og fleksibel. Hadde vi ikke hatt denne svettefunksjonen så ville huden på føttene blitt uttørket og sprukken. Men svette er faktisk bare vann og salter, og den alene vil ikke stinke. Det som skaper den vonde lukta er bakteriene som lever på huden, som bryter ned svetten og døde hudceller. Tåfis er med andre ord helt naturlig, men det lønner seg å bytte sokker daglig og la skoene hvile i ett døgn etter bruk.

Hvorfor har vi mandler? Mandlene våre er stappfulle av hvite blodceller som er en superviktig del av immunforsvaret vårt. Siden de ligger så langt fremme i halsen så har de trolig en funksjon som første del av forsvaret mot inntrengere (bakterier, virus) som forsøker å komme seg inn i luftveiene og fordøyelseskanalen.

Hvorfor renner nesen når vi gråter? Overflødige tårer fra øynene kommer ned i tårekanalene og inn i nesa.

Hvorfor får vi «brain freeze» av kalde drikker/kald mat? Trolig er det på grunn av at kalde drikker eller mat kjøler ned blodet, slik at kroppen velger å øke blodgjennomstrømningen i hjernen for å forsøke å holde hjernen på en optimal temperatur. Den økte blodgjennomstrømningen vil gi et økt trykk i hjernen som kan føre til denne typiske brain freeze-hodepinen.

Hvorfor har vi ørevoks? Ørevoks består av død hud, hår og vannløselige sekreter fra den ytre øregangen. Den er antibakteriell og er et selvrensende smøremiddel! 

Hvorfor rødmer vi? Varme, sykdom, alkohol, sterk mat, allergiske reaksjoner og følelser (nervøsitet, flauhet og lignende) kan gjøre at vi rødmer. Hvis du for eksempel er flau vil kroppen ufrivillig utskille adrenalin og sette det autonome nervesystemet i høygir. Hjerterytmen vil øke, pupillene utvides og blod vil føres ut i musklene fra fordøyelsessystemet (noe som gjør at fordøyelsessystemet fungerer dårligere). Overflødig blod vil flyte inn i de små blodårene (kapillærene) som ligger rett under hudoverflaten, noe som gir oss rødfarge særlig i kinnene.

Hvorfor har vi øyenbryn? De hindrer fuktighet fra å renne ned i øynene, som for eksempel svette eller regn.

Hvorfor skjelver vi når vi fryser? Det er faktisk en overlevelsesmekanisme fra kroppen sin side! Hvis temperaturen i våre indre organer kommer langt under 37 grader vil vi dø. Når hjernen oppdager at vi er så kalde at dette kan skje så vil den stimulere musklene til aktivitet og du begynner å skjelve. Skjelvingen gjør at du forbruker energi og genererer varme. 

 

Kilde: Ny Vitenskap om Kroppen, Orage AS.



Ingen kommentarer

SØVNTIPS

Visste du at vi har fem ulike søvnstadier som vi går gjennom hver natt, stadium 1-4 og REM-søvn? Eller at drømmer er vår måte å sortere og bearbeide alle inntrykkene, tankene og opplevelsene vi sitter igjen med etter en lang dag? Vi drømmer i alle de ulike stadiene, men det er drømmene fra REM-søvnen som er ekstra sterke og billedlige, og som vi husker best når vi våkner igjen. Under REM-søvnen er musklene på sitt aller mest avslappede, mens hjerneaktiviteten er veldig lik som den er i våken tilstand.

Søvn er så utrolig viktig for oss. Kroppen restitueres og alle sanseinntrykk vi har gjort oss i løpet av dagen får sunket inn. Men vi skal helst ikke sove for lenge, ei heller sove for kort. Helst bør man få rundt 7-8 timer på øyet, men behovet varierer fra person til person. 

Selv er jeg utrolig avhengig av å få nok søvn. Jeg får skikkelig frynsete nerver når jeg går på underskudd - jeg blir irritabel, gretten, ømfintlig, ukonsentrert og lei av alt. Øynene svir, det klør over hele kroppen og det skal ekstremt lite til før jeg blir skikkelig negativ. Jeg har et skikkelig sovehjerte og det skal mye til for at jeg ikke får sove.

Allikevel er søvn et problem for én av tre voksne. Det er faktisk én av de vanligste helseproblemene blant befolkningen.

Her er noen tips for deg som sliter med å få sove:

Følg klokka - prøv å våkne på morgenen og legge deg om kvelden til nogenlunde faste tider.

Vær ute i dagslys i løpet av dagen - lys og mørke regulerer utskillelse av hormonet melatonin, kroppens søvnhormon.

Unngå å sove på dagtid - men er du veldig på underskudd så kan du unne deg en powernap på maks(!) 20 minutter.

Hold deg unna koffein etter kl. 17 - dette inkluderer kaffe, mange typer te, energidrikker og noen typer brus. Seks timer etter inntak av kaffe vil halvparten av koffeinet fortsatt befinne seg i blodet!

Vær fysisk aktiv - men unngå hardtrening de siste timene før leggetid, da vil man som regel slite med å falle til ro.

Ha et kjølig og mørkt soverom - ikke ligg med tv, nettbrett, mobil eller pc i senga! Lyset vil blokkere utskillelse av søvnhormon.

Prøv å slappe av - sliter du med mange stressende tanker når du skal sove så bør du prøve å lytte til rolig musikk eller laste ned apper på mobilen din med avslapnings- og pusteteknikker. Jeg likte veldig godt mobilapp'en «Headspace»!



2 kommentarer

LØPERKNE

At det går ann å bli så glad! Jeg har slitt med løperkne siden starten av mars og har hatt en laaaaang løpepause siden det. Jeg ble faktisk skikkelig deppa ettersom jeg elsker følelsen løping gir meg og jeg har slitt med skader så lenge jeg kan huske. Først beinhinnebetennelse i begge beina helt siden jeg begynte å jogge på ungdomsskole-tiden og når jeg endelig fikk det under kontroll så kommer løperkneet snikende... Haha, hva gir du meg.

Men nå dere! Nå kan jeg endelig løpe uten knesmerter og det er bare helt F-A-N-T-A-S-T-I-S-K! Startet forsiktig med trappetrening for noen uker siden og i går tok jeg min første løpetur siden skaden. Helt uten smerter! Herregud så deilig. Nå gjelder det bare å ikke starte for hardt og lytte til kroppen.

For alle som måtte slite med løperkne eller som løper mye og rett og slett vil forebygge at løperkne skal oppstå så vil jeg anbefale DENNE artikkelen med styrkende og forebyggende øvelser. Det er nemlig veldig viktig å styrke hoftemuskulaturen!

Det var dagens takknemlige lykkeutblåsning, nå må jeg komme i gang med eksamenslesingen. Bare 11 dager igjen med lesing nå så er det overstått! Wish me luck ♥



Ingen kommentarer

BLØDNINGER

Jo mer jeg leser om kroppens funksjoner og mekanismer, jo mer fascinert blir jeg. Det er helt utrolig hvor mye som foregår inne i oss som vi ikke engang tenker over. Kroppen gjør alt den kan, hvert eneste sekund, hver eneste dag - for at vi skal kunne fungere best mulig! Den tar seg aldri fri, den. Med den tankegangen får jeg automatisk lyst til å gjøre alt jeg kan for å behandle kroppen min så bra som mulig. Den er min beste venn, den skal bære meg livet ut. Så tenk litt over hva du putter i den, om du rører for lite på den og om du ofte tenker stygge tanker om den. Den fortjener kun det beste.

Anyways! I dag tenkte jeg å skrive litt om hva som egentlig skjer når vi blør? Hvilke mekanismer settes i gang i kroppen vår for å stanse blødningen?


 

Når en blodårevegg skades så kan blødning oppstå. Blødninger kan arte seg på ulike måter avhengig av lokalisasjonen. Oppstår det en blødning i de store blodårene som arteriene eller venene, vil det medføre kraftig blødning og situasjonen kan fort bli veldig alvorlig. Blør man derimot fra bittesmå årer som kapillærene så vil det kanskje ikke engang merkes. Blør man i huden så er det lettere å oppdage enn om blødningen skjer dypere i kroppen, som i slimhinnekledde hulorganer (f.eks. i tarm eller spiserør) eller i bukhulen.

 

 

Blødning i kroppen deles inn i ulike typer:

  • «HEMATOM»

Et hematom er en blodansamling i vev som kan komme av fysisk skade eller åresykdom.

  • «PETEKKIER»

Petekkier er små (1-2 mm.) prikkformede blødninger (ofte i huden) som kan komme av akutt forhøyet blodtrykk, sykdom i små årer eller koagulasjonssykdom.

  • «PURPURA»

15-19.tif

Purpura er mellomstore (2-10 mm.) blødninger (ofte i huden) som kan komme av unormalt skjøre blodårer.

  • «EKKYMOSE»

Ekkymose er så og si det samme som et blåmerke, altså større flateformede blødninger i hud eller slimhinne. Disse kommer som regel av fysisk skade.

 

MEN HVORDAN STANSES EN BLØDNING AV SEG SELV?

Det er spesielt to viktige faktorer som er med på å stanse en blødning, nemlig blodplater («trombocytter») og blodkoagulasjon. Men før disse faktorene setter igang så skjer en karkontraksjon, det vil si at de glatte muskelcellene som finnes inne i den skadede åreveggen trekker seg sammen. På denne måten minker blodåren i diameter og blødningen vil reduseres inntil blodkoagulasjon og blodplatenes funksjon overtar.

Deretter vil blodplatene legge seg over skaden og «tette hullet». Blodplatene blir aktivert når de havner i kontakt med kollagene bindevevsfibre inne i den skadde åreveggen eller med fibrintråder som er dannet i det skadde området. Fibrintrådene kommer fra proteinet «fibrin» som danner et trådlignende nettverk, nesten som et spindelvev. Når blodplatene aktiveres utskiller de stoffer som gjør at de kan klistre seg til hverandre og danne en slags propp som kalles «plateplugg». Dersom det er snakk om mindre blødninger så kan en plateplugg alene tette blødningen. Etter hvert vil åreveggens endotelceller vokse innunder pluggen og skaden heles. 

Er det snakk om større blødninger så kreves det koagulasjon for å kunne stanse det. Fibrintrådene vil da fange opp røde blodceller («erytrocytter») slik at det dannes et tykt og seigt «koagel» - som en forsterket plateplugg. Koagelet vil etter hvert trekke seg sammen slik at sårkantene dras nærmere mot hverandre og det blir lettere for såret å gro. Når koagelet ikke lenger trengs vil fibrintrådene brytes ned (en prosess kalt «fibrinolyse») og koagelet gå i oppløsning.


Slik ser fibrin ut.

 

Visste du at det skjer hundrevis av småskader i de små blodårene dine hver dag - og at platepluggene sørger for at disse blødningene stanses før det går galt? Det er ganske sykt å tenke på. Kroppen ass!



2 kommentarer

ØDEMER

Ødemer er væskeansamlinger som oppstår i kroppen på grunn av en ubalanse mellom tilførsel av blod i arteriene og avløp av blod i venene + lymfevæske.



Denne væskeansamlingen oppstår mellom cellene, altså i «det intercellulære rom». Det er lett å se fysisk dersom ødemet oppstår rett under hudoverflaten, for eksempel i bena. Dersom ødemet oppstår i organer så er det vanskeligere å få øye på før det gir plagsomme symptomer. Det er spesielt skummelt dersom ødem oppstår i lungene eller i kraniet. Ved lungeødem vil væsken samle seg i alveolene (små blærer i lungene hvor utveksling av oksygen og karbondioksid med blodet foregår) og det vil gjøre det vanskelig for personen å puste ordentlig. Oppstår ødemet i kraniet vil det føre til trykk på hjernen ettersom hodeskallen ikke kan utvides, noe som kan skade sentralnervesystemet vårt.

Væskeansamlinger kan også oppstå i bukhulen (en tilstand kalt «ascites») eller i pleurahulen (hulrommet mellom de to hinnene som omringer lungene). 

HVORFOR OPPSTÅR ØDEM?

Ødemer kan hovedsakelig oppstå på to forskjellige måter:

  1.  Enten på grunn av økt væskelekkasje fra blodet og over til det intercellulære rom 
  2. eller på grunn av redusert avløp fra det intercellulære rom og over til blod og lymfe

De vanligste ødemene kommer i form av:

  • Inflammatorisk ødem - på grunn av inflammasjon (betennelse) vil væskelekkasjen fra blodet øke.
  • Venøst ødem - væskeavløp via venene er redusert, f.eks. på grunn av venetrombose i legg (innsnevrer venen) eller hjertesvikt (svekker blodstrømmen i venen).
  • Lymfødem - væskeavløp via lymfe er redusert, f.eks. på grunn av lymfekreft eller kirurgisk fjerning av lymfeknuter.
  • Hypoalbuminemi - redusert væskeavløp via vene og lymfe på grunn av mangel på proteinet albumin, som er viktig for å trekke væske ut av vev og over i blodårer (hypoalbuminemi kan komme av proteinmangel/sult eller sykdom i lever, nyrer og tarm).
 
VIDEO: Ødemer - lokale og generelle
 


Ingen kommentarer

KARDIOVASKULÆRE SYKDOMMER

Wow, plutselig var det nesten én måned siden forrige innlegg her! Jeg har ikke hatt så stor bloggmotivasjon i det siste da jeg stresser en del med eksamensforberedelser. I juni skal jeg ha eksamen i grunnmedisin og det er mildt sagt MYE å lese på. Så jeg tenkte å skrive litt blogginnlegg relatert til de ulike kapitlene jeg pugger på, slik at stoffet setter seg litt bedre i hodet mitt - og kanskje det kan være interessant å lese om for noen av dere også? 

Første tema er kardiovaskulære sykdommer.



Kardiovaskulære sykdommer innebærer sykdommer i hjertet og blodsirkulasjonssystemet. Hjertet vårt består av en muskel kalt «myokard» som er ansvarlig for hjertets pumpefunksjon. Myokardet utgjør det midterste laget i hjerteveggen, omringet av endokardet (det innerste laget) og epikardet (det ytterste laget). Hjerteposen (perikardet) omslutter hele hjertet og ligger aller, aller ytterst.


 

Hjertemuskulaturen, myokardet, er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av oksygen og næringsstoffer. Dette får den via koronararteriene (se bildet under).

Dersom denne blodtilførselen (og dermed oksygen- og næringstilførselen) ikke når opp til hjertemuskelens behov, oppstår iskemisk hjertesykdom. Iskemisk hjertesykdom er den vanligste hjertesykdommen i Norge og står for 25% av dødsfallene i landet. Årsaken til iskemisk hjertesykdom er som regel innsnevringer i arteriene som gjør at blodets passasje mer eller mindre hindres. Iskemisk hjertesykdom kan resultere i hjertekrampe («angina pectoris»), hjerteinfarkt og i verste fall død. 

 

Men hva er det egentlig som fører til at arteriene innsnevres?

Når man skal forklare mekanismene som fører til innsnevring av arteriene så dukker det opp to sentrale begreper - nemlig «aterosklerose» og «arteriosklerose». 

Aterosklerose er betegnelsen på en prosess som ofte fører til arteriosklerose. Ved aterosklerose så er det skjedd en skade på arterieveggens endotelceller, som gjør det mulig for fettstoffer fra blodet (hovedsakelig LDL-kolesterol) å feste seg inne i selve arterieveggen. Dette vil utløse en betennelsesreaksjon som kort sagt resulterer i dannelse av aterom (aterom = fettavleiring). Er det snakk om små arterier så kan ateromet alene sørge for blokkering av blodtilførsel, mens i større arterier kan blokkering skje ved at forbipasserende blodplater («trombocytter») klumper seg sammen med ateromet - en tilstand kalt «trombose».

Ved trombose kan tromben enten tette blodtilførselen fullstendig (noe som raskt kan bli medføre infarkt og eventuelt bli dødelig) eller den kan løsne og transporteres med blodstrømmen til den når en blodåre som er så trang at den setter seg fast (for eksempel i hjernens blodkar slik at hjerneslag kan oppstå). En løsnet trombe kalles en «embolus». Tromboser dannes ikke bare i arterier men også i vener, men av ulik årsak. Mens det i arterier ofte dannes på grunn av disse fettavleiringene, skjer det i venene som oftest på grunn av langsom blodstrøm. Venetromboser dannes som regel i bekken eller underekstremitetene (bena våre). Når vi bruker leggmusklene våre så sørger det for at blodet raskt pumpes opp igjen fra underekstremitetene og videre oppover i kroppen. Dersom man er sengeliggende eller fysisk inaktiv over lengre perioder vil risikoen for utvikling av venetrombose derfor øke, fordi blodstrømmen fra underekstremitetene pumpes så langsomt tilbake. 

XgTRS_InDgg

Men tilbake til ateromet! Etter utvikling av aterom i en arterie vil dette etter hvert bli stivt og forkalket, noe som fører til at blodårene mister sin elastisitet og tilstanden arteriosklerose (også kjent som «åreforkalkning») er dermed utviklet. Arteriosklerose har en tendens til å ramme menn tidligere, og mer alvorlig, enn kvinner.

Arteriosklerose kan medføre flere komplikasjoner som sprekkdannelse i blodåren (som kan føre til plakkblødning og trombedannelse) og aneurisme. Aneurisme er en utvidelse av blodåren som i verste fall kan sprekke og føre til betydelig blødning, en tilstand som raskt kan bli dødelig.


Sekkformet aneurisme, spoleformet aneurisme og ruptur av aneurisme.
 

ANGINA PECTORIS

Angina pectoris, også kjent som hjertekrampe, er en tilstand som oppstår når hjertet ikke mottar tilstrekkelig blod - men uten at et hjerteinfarkt utløses! Tilstanden kjennetegnes av brystsmerter som kan komme i forbindelse med økt anstrengelse (for eksempel når man går opp trapper og pulsen øker), men som avtar ved hvile. Ved mer alvorlig angina pectoris kan brystsmertene oppstå også i hvile. Dette bør sees som et varseltegn for fremtidig hjerteinfarkt.

 

HJERTEINFARKT

Ved hjerteinfarkt er hjertets blodtilførsel så hemmet at hjertemuskelceller dør («nekrose»). En betennelsesreaksjon vil da utløses, som fører til at nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller/immunceller) strømmer til området. Granulasjonsvev («reparasjonsvev») dannes i det rammede området, og består av nydannede små blodårer og bindevevsmateriale. Fibroblaster (en type celler som danner bindevevsmateriale) danner kollagent bindevev som etter hvert utvikles til bindevevsarr, som erstatter det nekrotiske vevet i hjertet. Bindevevsarret vil føre til at hjertets pumpefunksjon svekkes i varierende grad, og i verste fall kan dette føre til hjertesvikt (en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod til kroppen, medfører dårlig blodsirkulasjon og gir ofte ødemer). Akutt hjertesvikt kan igjen føre til kardiogent sjokk, en tilstand som kjennetegnes av lavt blodtrykk, høy puls, blek/kald/klam hud, forvirring og eventuelt bevisstløshet.

Rundt 10% av de som opplever hjerteinfarkt vil være symptomfrie, spesielt eldre opplever dette. Ellers kan typiske symptomer være sterk brystsmerte, ofte sammen med kvalme. Dersom hjerteinfarktet medfører død så skjer dette som regel innen de to første dagene etter infarktet oppsto.

Blodprøver kan vise økt innhold av troponiner (proteiner frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), laktat dehydrogenase og kreatinkinase (enzymer frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), samt hvite blodceller (på grunn av betennelsesreaksjonen som utløses). EKG (elektrokardiografi) viser også forandringer i hjertets funksjon og brukes ofte for å diagnostisere hjerteinfarkt.

 
 
Risikofaktorer for utvikling av kardiovaskulær sykdom:
 
  • Høyt blodtrykk
  • Høye nivåer av LDL-kolesterol i blodet
  • Diabetes
  • Røyking
  • Overvekt
  • Fysisk inaktivitet

 

Ellers kan faktorer som kjønn, alder og arv være av betydning.



Ingen kommentarer

HJEMMELAGET OG NATURLIG KAFFERENS

Visste du at man egentlig bør rense kaffetrakteren hver fjortende dag? Jeg tror ikke jeg renset kaffetrakteren på 6 måneder før jeg fant ut dette, haha... Nå renser jeg den fast én gang i måneden og jeg merker faktisk forskjell på kaffesmaken! Det er utrolig hva man venner seg til i lengden, og når du ikke har renset kaffemaskinen på en gooood stund så smaker faktisk ikke kaffen særlig godt (selv om dette går deg hus forbi, vanedyr som vi er). 

Eddik er egentlig et slags vidundermiddel når det gjelder rengjøring! Det skal visstnok være supert til både vinduer, dusjkabinett/badekar og stinkende treningstøy (her er det bare å google seg frem) - og ikke minst kaffetraktere! Det er ekstremt mange rare kjemikalier i rengjøringsproduktene som vi finner i butikkhylla, så jeg er superfan av mer naturlige løsninger. Det er ikke lenge siden det var en sak i media om skadelige rengjøringssprayer HER.

Jeg kjører først kaffetrakteren med én del eddik og to deler vann, etterfulgt av to runder med kun vann (for å få vekk eddiksmaken).



3 kommentarer

SOS

Hvis du tenker deg godt om nå, er du egentlig klar over symptomene på hjerneslag eller drypp? Ved hjerneslag er det ufattelig viktig med rask legehjelp slik at minst mulig av hjernen får varig skade - og da er det essensielt å kunne gjenkjenne disse symptomene.

S-O-S er tre bokstaver du kan bruke som huskeregel.



Smil. Ved hjerneslag eller drypp vil personen smile skjevt.

Over hodet. Ved hjerneslag eller drypp vil ikke personen klare å løfte begge hendene over hodet.

Snakk. Ved hjerneslag eller drypp vil personen snakke usammenhengende og unormalt.

 

♥ RISIKOFAKTORER ♥

Risikofaktorer som øker sjansen for å utvikle hjerneslag eller drypp er blant annet hjertesykdom, røyking, mangel på fysisk aktivitet, usunt kosthold, høyt blodtrykk, høye nivåer av kolesterol og diabetes type 2.

♥ HJERNESLAG VS. DRYPP ♥

Men hva er egentlig forskjellen på hjerneslag og drypp? Drypp er som et midlertidig hjerneslag som går over innen 24 timer (som oftest går det over innen en times tid). Det skyldes som oftest en blodpropp som hindrer blodstrømmen i en åre, men som senere oppløses av seg selv, slik at blodet igjen kan strømme fritt. Ved hjerneslag oppløses ikke denne blodproppen og dette fører til at hjernecellene mister sin tilgang på oksygen. Uten oksygen vil hjernecellene dø (det skal ikke mer til enn 5-7 minutter uten oksygen før nervecellene dør), og ettersom nerveceller i hjernen er permanente celler så vil de ikke kunne nydannes. Dette vil gå utover viktige hjernefunksjoner og i verste fall føre til død. Omfanget av skaden avhenger av hvilket område i hjernen som rammes og hvor lang tid blodforsyningen er hindret.

Selv om et drypp går over av seg selv innen 24 timer så skal det absolutt tas på alvor. Som oftest er drypp et forvarsel på et fremtidig hjerneslag.



Ingen kommentarer

FORGLEM MEG EI

I dag har jeg lyst til å skrive om et tema som i de siste årene er blitt veldig viktig for meg.

Over 75.000 nordmenn har i dag diagnosen demens. Det spås at i år 2040 vil dette tallet være doblet. Over 350.000 nordmenn har noen nær seg som er rammet av denne sykdommen. Mange fler har trolig demens, men mangler en diagnose.

Demens er en sykdom som angriper hjernen, og som kjennetegnes av hukommelsestap og problemer med å sette ord på ting. En kan blant annet oppleve utfordringer med endring i humør og væremåte, det å forstå hvor man er og hvordan man utfører dagligdagse oppgaver. En kan oppleve å feilplassere gjenstander eller glemme hvilken måned det er og hvordan man skrur på kaffetrakteren. Det finnes flere ulike typer demens, men det er mange fellestrekk når det gjelder symptomer.

Det finnes ingen kur for demens ennå (det forskes på dette), men sykdommen kan trolig forebygges ved å ha et sunt kosthold, mosjonere regelmessig, unngå å røyke, være påpasselig med alkoholinntaket, samt å holde blodtrykk og kolesterol under kontroll. Det er så viktig å ta vare på kroppen sin!

Jeg jobber til daglig med demente og ser sykdommen på nært hold. Jeg opplever nå også demens i familien, enda nærere. Det er en utrolig vond og frustrerende sykdom for alle involverte - og tanken om at kanskje mine foreldre, min fremtidige mann eller jeg selv kan bli rammet av den senere i livet, skremmer meg. 

Jeg vil anbefale alle å klikke seg inn HER og støtte forskningsarbeidet innen demens. Forhåpentligvis finnes det snart en kur!

Ellers vil jeg bare si at det å jobbe med demente er den mest meningsfylte jobben jeg noensinne har hatt. All respekt til de som jobber innen dette feltet.

Kilde: nasjonalforeningen.no/demens



2 kommentarer

DELMÅL

Vi er vel alle stort sett enige om hvilke hovedkomponenter som innebærer i en helsefremmende livsstil og et sunt kosthold. Blant annet:

 mye grønnsaker

 mye fisk

 nok vann

 lite sukker og andre raske karbohydrater

 lag helst mat fra bunnen av

 unngå røyk/snus og store mengder alkohol

 vær fysisk aktiv, helst minst 30 minutter daglig

Dersom man har en livsstil og et kosthold som er litt på avveie, kan det virke veldig krevende og vanskelig å skulle endre på alle disse faktorene samtidig. Det kan føles uoverkommelig, og det er kanskje lett å miste motet og gi opp.

Da er det gull verdt å sette seg små delmål! 

For eksempel kan du si til deg selv at denne uken skal jeg fokusere på å få i meg 1.5 - 2 liter vann! Uken etter kan du kanskje fokusere på å forsøke å tilsette en grønnsak til hvert måltid, for eksempel agurkskiver på pålegget eller en salat ved siden av. Så kan du sette deg et mål om å gå en 30-minutters tur hver dag, eller skaffe deg en skritt-teller og gå 10.000 skritt daglig.

Poenget mitt er at delmål gjør hele prosessen med livsstilsendring enklere og mer motiverende. Det blir ikke et like stort tiltak, nettopp på grunn av at du tar tak i én ting av gangen.  

Hva er ditt delmål for denne uken? Mitt er at jeg skal bli flinkere til å drikke nok vann, for det er noe jeg sliter litt med. Det har en tendens til å gå litt mer i kaffe og iskaffe for tiden ;-)



Ingen kommentarer

GERILJAINTERVALLER

Jeg har fått en ny hangup når det gjelder trening - nemlig geriljaintervaller! Det er grusomt når man holder på, men sååå deilig etterpå. Også så effektivt for å bedre kondisjonen!

Det hele går ut på å «spurte» på tredemølla i 20 sekunder, hoppe av i 10 sekunder, spurte i 20 sekunder, hoppe av i 10 sekunder osv. Alt i alt skal du spurte 8 ganger, så kan du ta en pause på 1-2 minutter før du spurter 5 ganger til. Jeg løper med en helling på nivå 3 (mer effektivt å løpe i oppoverbakke, pluss at det er mer skånsomt for vonde beinhinner) og med en fart på 15 km/t. 

Jeg skal love deg at svetten renner og pulsen øker med denne treningsformen! Makan til hjertetrim  



Ingen kommentarer

15 KG LETTERE FYSISK OG PSYKISK


Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke liker å se på bildet til venstre. Så utrolig ukomfortabel, langt nede, negativ, deprimert og innestengt. Rett og slett in a bad place. Jeg har selv merket hvor stor forskjell mat kan ha på psyken. Ved å spise usunt ble jeg bare mer deprimert og lei - og jo mer deprimert og lei jeg ble, jo mer usunn mat cravet jeg. Ond sirkel.

... Men! Den gode nyheten er at etter jeg la om til et mer blodsukkervennlig kosthold så har ting falt på plass. Jeg har gradvis - sakte men sikkert - gått ned i vekt, og har nå landet på en stabil trivselsvekt. Det er rart hvordan kroppen liksom ordner opp selv, så lenge du legger tilrette for det. Den er liksom så selvregulerende, akkurat som om den vil tilbake i balanse. Og en kropp i balanse er noe av det beste som finnes!

Et av mine favoritt-«ordtak» er: HELSA DI ER VERDT Å INVESTERE I! Ja, vi kan ergre oss over at en liten skål salat koster 70 kr på IKEA, mens et kakestykke og en cola koster én tredjedel av det (for ikke å nevne at de tilbyr alle mulige kakesorter, mens salatbaren kun består av dvasne salatblader og agurk) - men se heller på det som en investering! Det er jammen meg verdt å legge tid, penger og energi i det å ha en sunn livsstil - du har tross alt bare én kropp, og den skal vare livet ut.



2 kommentarer

TRAPPETRENING

Jeg skal ikke juge og si at jeg elsker å trene. For det gjør jeg ikke. Jeg elsker følelsen jeg får etter trening da, det skal sies. Den er uerstattelig.

Uansett - jeg foretrekker rask og effektiv trening over kjedelige langkjøringer (no offence til de som liker sånt), gjerne 30-minutters økter med høy puls. Trappetrening er perfekt for dette!

PS! Man trenger selvfølgelig ikke å spurte opp og ned - å gå i trapper er også fin trening.

video:video1435478173 

Fordeler med trappetrening:

Du trener ute, får frisk luft og kan bli brun i samme slengen!

Det er helt gratis

Du slipper overbefolkede treningsstudioer

Det er intensiv, rask og effektiv trening - supert for et sunt hjerte!

Det sparer fremsiden av leggene for en del belasting (for de som måtte slite med beinhinnebetennelse)

Du blir DRITSLITEN!

Jeg lover deg en sinnsyk godfølelse i etterkant, i tillegg til en heftig stølhet i leggene i dagene derpå ;-)



Ingen kommentarer

ANGÅENDE DEN "PAPPAKROPPEN"

De fleste har sikkert hørt snakk om den beryktede «pappakroppen» i det siste? Jeg synes det er positivt med noe som kan forsøke å dempe det enorme kroppspresset og den kroppsfikseringen vi lever med i dagens samfunn, men vi må også være litt forsiktige med å gå over til rake motsetninger.

Foto: pappaentiltre.blogg.no

Det som bør være i fokus er vel god helse og livskvalitet?

Så selv om det er flott at vi alle kommer i forskjellige fasonger og former (for det gjør vi helt naturlig), så synes jeg ikke det er veldig positivt at det oppfordres til økt volum både rundt mage og hals, noe som faktisk er to betydelige faktorer som kan føre til livsstilssykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2.

Hva med å finne en sunn balanse midt i mellom dette?

Man trenger ikke nødvendigvis ha vaskebrettmage eller sprettrumpe for å være sunn og attraktiv - men man trenger heller ikke drasse på veldig mange unødige ekstra kilo, som har en tendens til å gå utover både fysisk og psykisk velvære.

Et argument som er blitt brukt for «pappakroppen» er at mennene heller vil tilbringe tid med familien sin enn å trene. Man trenger ikke miste dyrebar familietid ved å svette inne på et treningsstudio i timesvis etter en lang dag på jobb - ta heller med deg ungene ut i naturen for en runde fotball eller litt gjemsel! Du vil få muligheten til å tilbringe flere år med familien ved å behandle kroppen din bra.

Man trenger ikke bli helt fanatisk og telle kalorier på alt man vurderer å putte i munnen - men man trenger heller ikke være totalt ukritisk og la helgekosen strekke seg utover hele uka.

Foto: hercampus.com

Det gjelder å finne den gylne middelveien - noe en selv kan leve med og ha overskudd og glede av!



Ingen kommentarer

DU ER FEIT FORDI DU ER LAT

Her om dagen så jeg «Dokument 2: et lass av fett» med Jørgen Foss på tv, og det vekte et engasjement som har ligget i meg lenge. Det er så utrolig mange fordommer der ute, mange rettet mot overvektige og fete mennesker. Jeg synes det er så utrolig trist og skammelig at noen påstår at overvekt og fedme kun skyldes latskap. 

Det er i noen få tilfeller mulig å bli overvektig eller fet pga. hormonforstyrrelser, stoffskifteproblemer og genetikk, men som oftest skyldes det hovedsakelig psykologiske faktorer. Kanskje så alvorlige årsaker som mobbing, overgrep, dødsfall eller familieproblemer, som har satt sine spor i psyken. Noen tilfeller kommer nok også pga. mangel på kunnskap, og kanskje litt latskap, men det blir så veldig feil å skjære alle under én kam. 

Det er så tragisk hvordan samfunnet har blitt, med dette uoverkommelige fokuset på utseende og kropp. Blir man noen gang like bra som idealet tilsier at en skal være? Det er så utrolig lett å få et forstyrret bilde av hva som er bra nok. Er jeg tynn nok? Markert nok? Pen nok? Tykt nok hår? For mye fregner? Er tennene mine hvite nok? Er neglene mine fine nok? Er klærne mine kule nok? Er jeg smart nok? Utadvent nok? Populær nok?

Hvorfor gjør vi dette mot oss selv?

Jeg lurer på hvordan det var å leve for 50 år siden. Det må ha vært deilig å slippe dette presset. 

Så tenk deg litt om. Hva gir deg rett til å dømme, peke, baksnakke og se rart på folk som er annerledes enn deg? Hva vet du om årsakene som ligger bak? Denne forhåndsdømmingen øker bare presset om å være perfekt. Har du virkelig lyst til å bidra til det?

 



Ingen kommentarer

ANTIOKSIDANTER

 HVA ER ANTIOKSIDANTER, OG HVA GJØR DE MED KROPPEN? ♥

Vi blir daglig utsatt for oksidativt stress, som øker kroppens mengde av noe som kalles «frie radikaler». Det kan komme av for eksempel stråling, røyking, toksiske stoffer, søvnmangel eller rett og slett stress i hverdagen. Dette starter skadelige prosesser i kroppen som kan fremskynde aldringsprosessen, samt gjøre oss alvorlig syke. 

Frie radikaler er molekyler med uparede elektroner - en kan si at de er «ustabile». De oppsøker friske celler i kroppen, for å så «stjele» elektroner og dermed oppnå stabilitet. Dette gjør at de friske molekylene, som blir frastjelt elektroner, ender opp med å selv bli ustabile. Dermed øker den totale mengden frie radikaler i kroppen!

Antioksidanter fungerer ved å gi fra seg elektroner til disse ustabile molekylene, slik at de blir stabile og friske, og slik at de ikke skader flere friske molekyler og celler. Det flotte med antioksidanter er at de har muligheten til å gi fra seg molekyler uten å selv bli ustabile og omdannet til frie radikaler.

 

♥ HVOR FINNES ANTIOKSIDANTER? ♥

Sannheten er at oksidativt stress og frie radikaler ikke er til å unngå. Men det du kan gjøre er å forsøke å motvirke de skadelige effektene. Dette gjøres ved å innta nok antioksidanter.

Antioksidanter finnes bl.a. i bær, frukt og grønnsaker. Spesielt de med sterk, «knæsj» farge. Kakaobønner er også veldig rike på antioksidanter, noe som gjør at mange (inklusive meg selv) mener at man faktisk kan kalle mørk sjokolade (med minst 80 % kakao i) for en grønnsak. Andre kilder er nøtter og krydder.

Det finnes kosttilskudd av antioksidanter, men forskning viser at disse ikke har en like god effekt som når antioksidanter inntas i sin naturlige form, det vil si i for eksempel blåbær eller i en tomat. Dette er sansynligvis pga. et samspill mellom flere ulike stoffer i maten, som mistes når man ekstraherer kun antioksidanten og «putter den i en pille». 



2 kommentarer

KAFFE

HELSEFORDELER

Antioksidanter:

Norge er et av verdens land som har høyest konsum av kaffe. Dette gjør at kaffe blir en svært god kilde til antioksidanter i det norske kostholdet. Antioksidanter styrker bl.a. kroppens immunforsvar og bekjemper sykdom.

Redusert risiko for livsstilssykdommer:

Dette er et felt som krever mer forskning, men det kan se ut til at et moderat inntak av kaffe (dvs. rundt tre til fem kopper daglig) kan være med på å redusere risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes type 2, Alzheimer og slag.

Bedrer din kognitive funksjon:

Kaffe kan i moderate mengder bedre din kognitive funksjon. Blant annet kan det styrke reaksjonsevnen, hukommelsen, konsentrasjonen og oppmerksomheten.

 

VISSTE DU AT..? 

Kaffebønner inneholder fettstoffer som kan øke LDL-kolesterolet («det farlige kolesterolet»). Dersom du drikker filterkaffe, vil disse fettstoffene feste seg til filteret og dermed ikke havne i kaffen som du drikker. Kokekaffe og presskannekaffe inneholder derimot en god del av disse kolesteroløkende fettstoffene. Pulverkaffe inneholder igjen mindre av disse.

 

Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig?

 

 

KILDER

♥ Norsk Tidsskrift for Ernæring: 

http://www.ntfe.no/utgaver/17-nr-4-2013/92-kaffe-og-hjertehelse 

♥ Sunn & Frisk: 

http://www.sunnogfrisk.no/?page=5&title=helse&post=175

♥ Landsforeningen for hjerte- og lungesyke: 

http://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/2014/kaffe--godt-for-hjertehelsen/



6 kommentarer

SØVNMANGEL

Har du noen gang opplevd at så fort du har slukket lyset og lagt deg til rette i sengen for natten - så blir du bombardert med uendelige tanker om alt og ingenting? Uansett hvor hardt du prøver å skru av hjernen, så vil den ikke? Som om den endelig har fått tid og mulighet til å åpne slusen for alle mulige idiotiske, uviktige tanker? Dette skjer meg. Ofte. Og det hjelper ikke akkurat å se på klokken og telle timene til jeg må stå opp. 

For søvn er tross alt utrolig viktig. Det er slik vi «lader batteriene» og gjør oss klare for en ny dag. Det sies at søvn hjelper kroppen med å blant annet gjenoppbygge vev, styrke immunforsvaret, bedre hukommelsen og den kognitive funksjonen, holde blodkarene elastiske og friske, senke blodtrykket, regulere appetitten og holde humøret oppe (via hormonregulering).

Visste du at nesten en tredjedel av livet ditt går med til søvn?

Søvnbehovet er individuelt og kan variere. Hovedsakelig bør barn få minst 9 timer søvn, ungdom 8 - 9 timer og voksne 7,5 - 8 timer. Den lengste perioden noen har overlevd uten søvn er 11 dager. I rotteforsøk er det vist at to uker uten søvn er dødelig, men det er vanskelig å vite om dette gjelder mennesker.

Hva gjør søvnmangel med kroppen?

Øker risikoen for utvikling av depresjon.

♥ Øker kortisol-nivået i kroppen (kortisol = stresshormon), kan blant annet føre til vektøkning og hudaldring.

♥ Kan gi høye nivåer av ghrelin (et hormon som signaliserer sult) og lave nivåer av leptin (et hormon som signaliserer metthet), noe som kan føre til økt appetitt og vektøkning.

♥ Svekker kognitive funksjoner, som blant annet hukommelsen, konsentrasjonsevnen og reaksjonsevnen - dette kan gjøre bilkjøring risikabelt!

♥ Kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

♥ Kan svekke sexlysten.



Hvordan forbedre søvnkvaliteten?

♥ Unngå å sove på dagtid - begrens det i så fall til en «powernap» på opptil 20 min.

♥ Fysisk aktivitet - det hjelper å være sliten! Men helst ingen hard fysisk aktivitet på kvelden, for da blir kroppen «oppjaget» og det vil gi deg vanskeligheter med å få sove.

♥ Frisk luft - gå gjerne en rolig kveldstur noen timer før du har planlagt å legge deg. Slik får du både luftet tankene og brukt kroppen.

♥ Ha det mørkt og kjølig på soverommet.

♥ Unngå bruk av tv, pc og mobil rett før leggetid - les heller en bok, det vil gjøre deg trøttere.

♥ Er du lydømfintlig, sov med ørepropper. Dette er et must for meg, da jeg våkner av den minste lyd.

♥ Unngå koffeinholdig drikke etter kl. 17 (vær obs på at brus og energidrikker ofte inneholder koffein).

♥ Forsøk å lage en rutine - ha faste tider på når du skal legge deg og når du skal stå opp.

♥ Ikke legg deg sulten.

 

 

♥ KILDER ♥

http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214530

http://www.webmd.com/sleep-disorders/excessive-sleepiness-10/10-results-sleep-loss

http://www.friskogfunksjonell.no/sovn-og-overvekt-2/

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sov-godt/Publikasjoner/sov-godt.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2006/april/1144423359.34

http://www.huffingtonpost.com/2012/08/13/human-body-limits-survival_n_1773167.html



Ingen kommentarer

INTROVERSJON OG EKSTROVERSJON



//   Bilder er lånt fra nettenestea.com

Helt siden jeg var liten så har jeg følt meg litt annerledes. Jeg har alltid vært en bedre lytter enn snakker. Har alltid følt meg eldre enn jeg er, og mer «kjedelig» og rolig enn andre barn. Jeg har følt at jeg legger merke til ting andre ikke ser eller hører, at jeg ser mer av de små detaljene enn andre. Tenker mer over sånne småting som kanskje ikke er de mest betydelige. Jeg blir sliten av å være mye sosial, spesielt med ukjente, og jeg trenger alenetid for å «lade batteriene» mine. Mens andre jeg kjenner hater å være alene, er dette noe jeg trenger og nyter. Jeg er en veldig god lytter, og jeg tenker mye før jeg snakker. Jeg liker ikke konfrontasjoner og jeg sliter med å komme med argumenter på løpende bånd. Jeg uttrykker meg bedre skriftlig enn muntlig. Jeg blir mer sliten enn andre av det å ha mye støy rundt meg, både visuelt og lydmessig. Jeg har også alltid hatt en veldig sensitiv hud, hvis noen f.eks. klyper meg eller dulter borti meg, kan jeg få mer vondt enn de trodde. Og det som for noen kjennes ut som en behagelig temperatur i dusjvannet kan for meg være glovarmt. Jeg liker ikke forandringer, selv om det kan være deilig iblant, i hvert fall hvis det er jeg selv som bevisst setter forandringene igang. Jeg liker ikke å ha for mange baller i luften samtidig og for mye å tenke på. Jeg er veldig opptatt av å ikke gjøre ting feil og å ikke glemme noe. Jeg er en perfeksjonist og setter veldig høye krav til meg selv.

Jeg har alltid vært redd for å gå glipp av ting, spesielt i sosiale sammenhenger. Men samtidig har jeg hatt et enormt behov for å være nok alene. Men jeg har alltid vært veldig dårlig på å si nei. Var det noe jeg kanskje ikke hadde så lyst til å være med på når jeg var mindre, sa jeg ofte «kanskje». Til slutt sa vennene mine på den tiden «når Stine sier kanskje, så vet vi at det ikke blir noe av uansett». Det er vanskelig å føle at du ikke er som andre, uten å vite hva det er som forårsaker det. Og ikke minst det at andre ikke forstår hvorfor du er som du er. 

Nå som jeg er eldre så har jeg blitt flinkere til å lytte til kroppen. Jeg kjenner meg selv, derfor velger jeg bevisst å ikke ha et travelt liv med ting som sliter meg ut.

 

Hva er introversjon og ekstroversjon?

Jeg synes bloggeren Annette Haga (nettenestea.com) forklarte det så fint:

«Introvert-menneskene er de som foretrekker å jobbe selvstendig fremfor i gruppearbeid, og som liker seg bedre i mindre sosiale grupper enn store sammenkomster. De har gjerne få, nære venner og trives dessuten godt i sitt eget selskap. Ekstrovert er det motsatte - og uten å ha noe statistikk å vise til, så vil jeg anta at disse har lettere for å bli mer populære. Introvert er ikke det samme som å være sjenert, lukket eller innadvendt, det betyr bare at du ikke er like sosial som ekstrovertene. Men det er heller ikke svart/hvitt.»

Jeg tok en slags høysensitiv-test på hsperson.com og ble overrasket over hvor mye som stemte overens med meg og min personlighet;



Jeg kjenner jeg er skikkelig lei av det presset som ligger på mennesker i dag for å være utadvente, sosiale, ha flest mulig venner og rope høyest av alle. Hvorfor er samfunnet lagt opp slik at det er idealet man skal strebe etter? At skolekarakterene i grunnskolen påvirkes av hvor muntlig aktiv man er, at jobbmulighetene dine avhenger av hvor god du er til å snakke for deg, og hvor pågående du er som person. At det blir oppfordret til å stadig jobbe i grupper, både i skole og i arbeidsliv, når en stor del av menneskeheten faktisk jobber best alene. Det er utrolig slitsomt å leve en livsstil som motsier deg selv. Å ha en typisk ekstrovert-jobb, når du egentlig er en introvert. Det er noe som kan tappe deg for energi og gjøre deg utbrent. Derfor er det så utrolig viktig å lytte til sin egen kropp og gjøre de tiltakene som må til for at du skal få det livet du ønsker.

Man må ikke misforstå. Selv om man er en introvert person, så er det forskjellige grader av det. Jeg er veldig glad i å være sosial, å diskutere og å bli kjent med nye mennesker. Men i små doser. Jeg har ikke behov for å finne på ting med venner hver eneste dag, men jeg har jo et behov for å være sosial som alle andre. Det handler det mer om hvordan introverte mennesker henter inn ny energi. Og jeg har alltid vært sånn at når jeg er alene og pusler med ting for meg selv - det er da jeg slapper ordentlig av og lader batteriene. Mens ekstroverte får energi av å faktisk være sosiale og utadvente. Men selv om jeg er introvert, så får jeg faktisk energi og et smil om munnen av å være sosial også. Men jeg synes samtidig at det da er ekstra digg å komme hjem igjen til sitt eget krypinn og være alene etterpå. Noe som er nok et eksempel på at det finnes store variasjoner og ingenting her er svart/hvitt. Men det er alikevel godt å vite at det er flere som føler det sånn, og at jeg nå forstår mer hvorfor jeg er litt sånn og at det faktisk er helt greit.

Jeg synes dette er utrolig spennende og fascinerende, og jeg anbefaler alle som føler det samme, å lese boken «Quiet» av Susan Cain. Den er virkelig en øyeåpner.



3 kommentarer
Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » August 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
@stinelihovd



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits