BLØDNINGER

Jo mer jeg leser om kroppens funksjoner og mekanismer, jo mer fascinert blir jeg. Det er helt utrolig hvor mye som foregår inne i oss som vi ikke engang tenker over. Kroppen gjør alt den kan, hvert eneste sekund, hver eneste dag - for at vi skal kunne fungere best mulig! Den tar seg aldri fri, den. Med den tankegangen får jeg automatisk lyst til å gjøre alt jeg kan for å behandle kroppen min så bra som mulig. Den er min beste venn, den skal bære meg livet ut. Så tenk litt over hva du putter i den, om du rører for lite på den og om du ofte tenker stygge tanker om den. Den fortjener kun det beste.

Anyways! I dag tenkte jeg å skrive litt om hva som egentlig skjer når vi blør? Hvilke mekanismer settes i gang i kroppen vår for å stanse blødningen?


 

Når en blodårevegg skades så kan blødning oppstå. Blødninger kan arte seg på ulike måter avhengig av lokalisasjonen. Oppstår det en blødning i de store blodårene som arteriene eller venene, vil det medføre kraftig blødning og situasjonen kan fort bli veldig alvorlig. Blør man derimot fra bittesmå årer som kapillærene så vil det kanskje ikke engang merkes. Blør man i huden så er det lettere å oppdage enn om blødningen skjer dypere i kroppen, som i slimhinnekledde hulorganer (f.eks. i tarm eller spiserør) eller i bukhulen.

 

 

Blødning i kroppen deles inn i ulike typer:

  • «HEMATOM»

Et hematom er en blodansamling i vev som kan komme av fysisk skade eller åresykdom.

  • «PETEKKIER»

Petekkier er små (1-2 mm.) prikkformede blødninger (ofte i huden) som kan komme av akutt forhøyet blodtrykk, sykdom i små årer eller koagulasjonssykdom.

  • «PURPURA»

15-19.tif

Purpura er mellomstore (2-10 mm.) blødninger (ofte i huden) som kan komme av unormalt skjøre blodårer.

  • «EKKYMOSE»

Ekkymose er så og si det samme som et blåmerke, altså større flateformede blødninger i hud eller slimhinne. Disse kommer som regel av fysisk skade.

 

MEN HVORDAN STANSES EN BLØDNING AV SEG SELV?

Det er spesielt to viktige faktorer som er med på å stanse en blødning, nemlig blodplater («trombocytter») og blodkoagulasjon. Men før disse faktorene setter igang så skjer en karkontraksjon, det vil si at de glatte muskelcellene som finnes inne i den skadede åreveggen trekker seg sammen. På denne måten minker blodåren i diameter og blødningen vil reduseres inntil blodkoagulasjon og blodplatenes funksjon overtar.

Deretter vil blodplatene legge seg over skaden og «tette hullet». Blodplatene blir aktivert når de havner i kontakt med kollagene bindevevsfibre inne i den skadde åreveggen eller med fibrintråder som er dannet i det skadde området. Fibrintrådene kommer fra proteinet «fibrin» som danner et trådlignende nettverk, nesten som et spindelvev. Når blodplatene aktiveres utskiller de stoffer som gjør at de kan klistre seg til hverandre og danne en slags propp som kalles «plateplugg». Dersom det er snakk om mindre blødninger så kan en plateplugg alene tette blødningen. Etter hvert vil åreveggens endotelceller vokse innunder pluggen og skaden heles. 

Er det snakk om større blødninger så kreves det koagulasjon for å kunne stanse det. Fibrintrådene vil da fange opp røde blodceller («erytrocytter») slik at det dannes et tykt og seigt «koagel» - som en forsterket plateplugg. Koagelet vil etter hvert trekke seg sammen slik at sårkantene dras nærmere mot hverandre og det blir lettere for såret å gro. Når koagelet ikke lenger trengs vil fibrintrådene brytes ned (en prosess kalt «fibrinolyse») og koagelet gå i oppløsning.


Slik ser fibrin ut.

 

Visste du at det skjer hundrevis av småskader i de små blodårene dine hver dag - og at platepluggene sørger for at disse blødningene stanses før det går galt? Det er ganske sykt å tenke på. Kroppen ass!



2 kommentarer

ØDEMER

Ødemer er væskeansamlinger som oppstår i kroppen på grunn av en ubalanse mellom tilførsel av blod i arteriene og avløp av blod i venene + lymfevæske.



Denne væskeansamlingen oppstår mellom cellene, altså i «det intercellulære rom». Det er lett å se fysisk dersom ødemet oppstår rett under hudoverflaten, for eksempel i bena. Dersom ødemet oppstår i organer så er det vanskeligere å få øye på før det gir plagsomme symptomer. Det er spesielt skummelt dersom ødem oppstår i lungene eller i kraniet. Ved lungeødem vil væsken samle seg i alveolene (små blærer i lungene hvor utveksling av oksygen og karbondioksid med blodet foregår) og det vil gjøre det vanskelig for personen å puste ordentlig. Oppstår ødemet i kraniet vil det føre til trykk på hjernen ettersom hodeskallen ikke kan utvides, noe som kan skade sentralnervesystemet vårt.

Væskeansamlinger kan også oppstå i bukhulen (en tilstand kalt «ascites») eller i pleurahulen (hulrommet mellom de to hinnene som omringer lungene). 

HVORFOR OPPSTÅR ØDEM?

Ødemer kan hovedsakelig oppstå på to forskjellige måter:

  1.  Enten på grunn av økt væskelekkasje fra blodet og over til det intercellulære rom 
  2. eller på grunn av redusert avløp fra det intercellulære rom og over til blod og lymfe

De vanligste ødemene kommer i form av:

  • Inflammatorisk ødem - på grunn av inflammasjon (betennelse) vil væskelekkasjen fra blodet øke.
  • Venøst ødem - væskeavløp via venene er redusert, f.eks. på grunn av venetrombose i legg (innsnevrer venen) eller hjertesvikt (svekker blodstrømmen i venen).
  • Lymfødem - væskeavløp via lymfe er redusert, f.eks. på grunn av lymfekreft eller kirurgisk fjerning av lymfeknuter.
  • Hypoalbuminemi - redusert væskeavløp via vene og lymfe på grunn av mangel på proteinet albumin, som er viktig for å trekke væske ut av vev og over i blodårer (hypoalbuminemi kan komme av proteinmangel/sult eller sykdom i lever, nyrer og tarm).
 
VIDEO: Ødemer - lokale og generelle
 


Ingen kommentarer

KARDIOVASKULÆRE SYKDOMMER

Wow, plutselig var det nesten én måned siden forrige innlegg her! Jeg har ikke hatt så stor bloggmotivasjon i det siste da jeg stresser en del med eksamensforberedelser. I juni skal jeg ha eksamen i grunnmedisin og det er mildt sagt MYE å lese på. Så jeg tenkte å skrive litt blogginnlegg relatert til de ulike kapitlene jeg pugger på, slik at stoffet setter seg litt bedre i hodet mitt - og kanskje det kan være interessant å lese om for noen av dere også? 

Første tema er kardiovaskulære sykdommer.



Kardiovaskulære sykdommer innebærer sykdommer i hjertet og blodsirkulasjonssystemet. Hjertet vårt består av en muskel kalt «myokard» som er ansvarlig for hjertets pumpefunksjon. Myokardet utgjør det midterste laget i hjerteveggen, omringet av endokardet (det innerste laget) og epikardet (det ytterste laget). Hjerteposen (perikardet) omslutter hele hjertet og ligger aller, aller ytterst.


 

Hjertemuskulaturen, myokardet, er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av oksygen og næringsstoffer. Dette får den via koronararteriene (se bildet under).

Dersom denne blodtilførselen (og dermed oksygen- og næringstilførselen) ikke når opp til hjertemuskelens behov, oppstår iskemisk hjertesykdom. Iskemisk hjertesykdom er den vanligste hjertesykdommen i Norge og står for 25% av dødsfallene i landet. Årsaken til iskemisk hjertesykdom er som regel innsnevringer i arteriene som gjør at blodets passasje mer eller mindre hindres. Iskemisk hjertesykdom kan resultere i hjertekrampe («angina pectoris»), hjerteinfarkt og i verste fall død. 

 

Men hva er det egentlig som fører til at arteriene innsnevres?

Når man skal forklare mekanismene som fører til innsnevring av arteriene så dukker det opp to sentrale begreper - nemlig «aterosklerose» og «arteriosklerose». 

Aterosklerose er betegnelsen på en prosess som ofte fører til arteriosklerose. Ved aterosklerose så er det skjedd en skade på arterieveggens endotelceller, som gjør det mulig for fettstoffer fra blodet (hovedsakelig LDL-kolesterol) å feste seg inne i selve arterieveggen. Dette vil utløse en betennelsesreaksjon som kort sagt resulterer i dannelse av aterom (aterom = fettavleiring). Er det snakk om små arterier så kan ateromet alene sørge for blokkering av blodtilførsel, mens i større arterier kan blokkering skje ved at forbipasserende blodplater («trombocytter») klumper seg sammen med ateromet - en tilstand kalt «trombose».

Ved trombose kan tromben enten tette blodtilførselen fullstendig (noe som raskt kan bli medføre infarkt og eventuelt bli dødelig) eller den kan løsne og transporteres med blodstrømmen til den når en blodåre som er så trang at den setter seg fast (for eksempel i hjernens blodkar slik at hjerneslag kan oppstå). En løsnet trombe kalles en «embolus». Tromboser dannes ikke bare i arterier men også i vener, men av ulik årsak. Mens det i arterier ofte dannes på grunn av disse fettavleiringene, skjer det i venene som oftest på grunn av langsom blodstrøm. Venetromboser dannes som regel i bekken eller underekstremitetene (bena våre). Når vi bruker leggmusklene våre så sørger det for at blodet raskt pumpes opp igjen fra underekstremitetene og videre oppover i kroppen. Dersom man er sengeliggende eller fysisk inaktiv over lengre perioder vil risikoen for utvikling av venetrombose derfor øke, fordi blodstrømmen fra underekstremitetene pumpes så langsomt tilbake. 

XgTRS_InDgg

Men tilbake til ateromet! Etter utvikling av aterom i en arterie vil dette etter hvert bli stivt og forkalket, noe som fører til at blodårene mister sin elastisitet og tilstanden arteriosklerose (også kjent som «åreforkalkning») er dermed utviklet. Arteriosklerose har en tendens til å ramme menn tidligere, og mer alvorlig, enn kvinner.

Arteriosklerose kan medføre flere komplikasjoner som sprekkdannelse i blodåren (som kan føre til plakkblødning og trombedannelse) og aneurisme. Aneurisme er en utvidelse av blodåren som i verste fall kan sprekke og føre til betydelig blødning, en tilstand som raskt kan bli dødelig.


Sekkformet aneurisme, spoleformet aneurisme og ruptur av aneurisme.
 

ANGINA PECTORIS

Angina pectoris, også kjent som hjertekrampe, er en tilstand som oppstår når hjertet ikke mottar tilstrekkelig blod - men uten at et hjerteinfarkt utløses! Tilstanden kjennetegnes av brystsmerter som kan komme i forbindelse med økt anstrengelse (for eksempel når man går opp trapper og pulsen øker), men som avtar ved hvile. Ved mer alvorlig angina pectoris kan brystsmertene oppstå også i hvile. Dette bør sees som et varseltegn for fremtidig hjerteinfarkt.

 

HJERTEINFARKT

Ved hjerteinfarkt er hjertets blodtilførsel så hemmet at hjertemuskelceller dør («nekrose»). En betennelsesreaksjon vil da utløses, som fører til at nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller/immunceller) strømmer til området. Granulasjonsvev («reparasjonsvev») dannes i det rammede området, og består av nydannede små blodårer og bindevevsmateriale. Fibroblaster (en type celler som danner bindevevsmateriale) danner kollagent bindevev som etter hvert utvikles til bindevevsarr, som erstatter det nekrotiske vevet i hjertet. Bindevevsarret vil føre til at hjertets pumpefunksjon svekkes i varierende grad, og i verste fall kan dette føre til hjertesvikt (en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod til kroppen, medfører dårlig blodsirkulasjon og gir ofte ødemer). Akutt hjertesvikt kan igjen føre til kardiogent sjokk, en tilstand som kjennetegnes av lavt blodtrykk, høy puls, blek/kald/klam hud, forvirring og eventuelt bevisstløshet.

Rundt 10% av de som opplever hjerteinfarkt vil være symptomfrie, spesielt eldre opplever dette. Ellers kan typiske symptomer være sterk brystsmerte, ofte sammen med kvalme. Dersom hjerteinfarktet medfører død så skjer dette som regel innen de to første dagene etter infarktet oppsto.

Blodprøver kan vise økt innhold av troponiner (proteiner frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), laktat dehydrogenase og kreatinkinase (enzymer frigitt av de nekrotiske hjertemuskelfibrene), samt hvite blodceller (på grunn av betennelsesreaksjonen som utløses). EKG (elektrokardiografi) viser også forandringer i hjertets funksjon og brukes ofte for å diagnostisere hjerteinfarkt.

 
 
Risikofaktorer for utvikling av kardiovaskulær sykdom:
 
  • Høyt blodtrykk
  • Høye nivåer av LDL-kolesterol i blodet
  • Diabetes
  • Røyking
  • Overvekt
  • Fysisk inaktivitet

 

Ellers kan faktorer som kjønn, alder og arv være av betydning.



Ingen kommentarer
Les mer i arkivet » Januar 2017 » August 2016 » Juli 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits