ANTIOKSIDANTER

 HVA ER ANTIOKSIDANTER, OG HVA GJØR DE MED KROPPEN? ♥

Vi blir daglig utsatt for oksidativt stress, som øker kroppens mengde av noe som kalles «frie radikaler». Det kan komme av for eksempel stråling, røyking, toksiske stoffer, søvnmangel eller rett og slett stress i hverdagen. Dette starter skadelige prosesser i kroppen som kan fremskynde aldringsprosessen, samt gjøre oss alvorlig syke. 

Frie radikaler er molekyler med uparede elektroner - en kan si at de er «ustabile». De oppsøker friske celler i kroppen, for å så «stjele» elektroner og dermed oppnå stabilitet. Dette gjør at de friske molekylene, som blir frastjelt elektroner, ender opp med å selv bli ustabile. Dermed øker den totale mengden frie radikaler i kroppen!

Antioksidanter fungerer ved å gi fra seg elektroner til disse ustabile molekylene, slik at de blir stabile og friske, og slik at de ikke skader flere friske molekyler og celler. Det flotte med antioksidanter er at de har muligheten til å gi fra seg molekyler uten å selv bli ustabile og omdannet til frie radikaler.

 

♥ HVOR FINNES ANTIOKSIDANTER? ♥

Sannheten er at oksidativt stress og frie radikaler ikke er til å unngå. Men det du kan gjøre er å forsøke å motvirke de skadelige effektene. Dette gjøres ved å innta nok antioksidanter.

Antioksidanter finnes bl.a. i bær, frukt og grønnsaker. Spesielt de med sterk, «knæsj» farge. Kakaobønner er også veldig rike på antioksidanter, noe som gjør at mange (inklusive meg selv) mener at man faktisk kan kalle mørk sjokolade (med minst 80 % kakao i) for en grønnsak. Andre kilder er nøtter og krydder.

Det finnes kosttilskudd av antioksidanter, men forskning viser at disse ikke har en like god effekt som når antioksidanter inntas i sin naturlige form, det vil si i for eksempel blåbær eller i en tomat. Dette er sansynligvis pga. et samspill mellom flere ulike stoffer i maten, som mistes når man ekstraherer kun antioksidanten og «putter den i en pille». 



2 kommentarer

VITAMIN B2 - RIBOFLAVIN

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Riboflavin er gult og brukes faktisk som fargestoff i matvarer (går under navnet «E101», et godt eksempel på at ikke alle E-stoffer er kunstige og farlige). Det ødelegges lett av lys, og er mindre vannløselig enn vitamin B1 (tiamin, skrevet om tidligere). 10-40 % kan tapes under matlaging, men det er ikke så farlig da det typiske norske kostholdet, med mye melk, melkeprodukter og kjøtt, er veldig rikt på vitamin B2.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Riboflavin er med i reguleringen av nattsynet ditt. Vitaminet utgjør også en del av FMN og FAD, to koenzymer som er med på å få reaksjoner og prosesser i kroppen til å skje hurtig nok.

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Vitaminet er ofte bundet til protein. Animalske, proteinrike matvarer er de beste kildene. For eksempel melk, kjøtt og innmat, ost (spesielt brunost) og egg. Det finnes også i vegetabilske matvarer, som for eksempel belgvekster (bønner, linser og erter).

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

I maten finnes riboflavin enten fritt eller i form av FMN / FAD (koenzymene, som forklart over), som er bundet til proteiner. Om riboflavin inntas i form av FMN / FAD vil riboflavinet spaltes / frigjøres i tarmen, og deretter absorberes. Absorpsjonen hemmes av alkohol. Fra tarm transporteres riboflavin rundt i kroppen via blodet. Lever, nyrer og andre organer som er med i energiomsetningen får tilført mest riboflavin. Overskuddet skilles ut via urin. Bakterier som finnes naturlig i tarmen kan faktisk syntetisere (lage sitt eget) riboflavin.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥

Behovet for riboflavin avhenger av ditt energi- og proteinbehov. Behovet for vitaminet øker om du for eksempel er syk med feber, infeksjon, kreft og lignende.



For å sette det i perspektiv:

Anbefalingene for kvinner tilsvarer ca. 8 skiver geitost (brunost), og for menn ca. 10 skiver geitost (brunost).

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Det er ikke registrert noen bivirkninger ved inntak opp til 100-400 mg / dag. Ettersom vitaminet er vannløselig vil jo overskuddet skilles ut av kroppen.

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Mangel på riboflavin kalles ariboflavinose, og forekommer sjelden. Symptomer på mangel er:

♦ røde og betente slimhinner

♦ lysømfintlighet

♦ sprekker i munnviker og i lepper

Symptomene forsvinnner ved tilførsel av vitaminet.

Mulig risikogrupper for mangel er gravide, ammende, barn og eldre.



Ingen kommentarer

KAFFE

HELSEFORDELER

Antioksidanter:

Norge er et av verdens land som har høyest konsum av kaffe. Dette gjør at kaffe blir en svært god kilde til antioksidanter i det norske kostholdet. Antioksidanter styrker bl.a. kroppens immunforsvar og bekjemper sykdom.

Redusert risiko for livsstilssykdommer:

Dette er et felt som krever mer forskning, men det kan se ut til at et moderat inntak av kaffe (dvs. rundt tre til fem kopper daglig) kan være med på å redusere risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes type 2, Alzheimer og slag.

Bedrer din kognitive funksjon:

Kaffe kan i moderate mengder bedre din kognitive funksjon. Blant annet kan det styrke reaksjonsevnen, hukommelsen, konsentrasjonen og oppmerksomheten.

 

VISSTE DU AT..? 

Kaffebønner inneholder fettstoffer som kan øke LDL-kolesterolet («det farlige kolesterolet»). Dersom du drikker filterkaffe, vil disse fettstoffene feste seg til filteret og dermed ikke havne i kaffen som du drikker. Kokekaffe og presskannekaffe inneholder derimot en god del av disse kolesteroløkende fettstoffene. Pulverkaffe inneholder igjen mindre av disse.

 

Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig?

 

 

KILDER

♥ Norsk Tidsskrift for Ernæring: 

http://www.ntfe.no/utgaver/17-nr-4-2013/92-kaffe-og-hjertehelse 

♥ Sunn & Frisk: 

http://www.sunnogfrisk.no/?page=5&title=helse&post=175

♥ Landsforeningen for hjerte- og lungesyke: 

http://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/2014/kaffe--godt-for-hjertehelsen/



6 kommentarer

JA TIL PROTEINRIKE FROKOSTER


Dette var min nydelige frokost i dag! Det smakte helt sinnsykt godt etter trappeløping ute i varmen.

eggerøre av to egg, et hvitløksfedd (finhakket), 3 halve skiver bacon (i biter) og noen skiver ost

♥ noen spiseskjeer cottage cheese

♥ litt rød paprika

♥ noen skiver agurk

Denne frokosten inneholder mye protein, noe som er veldig viktig for dagens første måltid. Det gjør at måltidet metter godt og lenge, og det bidrar dessuten til et stabilt blodsukker. Det er ikke uten grunn at protein er kjent som «kroppens byggestener», så jeg vil absolutt anbefale et proteinrikt kosthold for en sunn og sterk kropp.

Her er eksempler på matvarer som er proteinrike;

♥ melk og melkeprodukter (alt fra ost til yoghurt)

♥ kjøtt, fisk og fugl

♥ egg

♥ belgvekster (bønner, linser og erter)

♥ nøtter

Animalske matvarer, det vil si matvarer som opprinnelig kommer fra dyr, er de beste kildene til protein. Proteinet fra animalske kilder inneholder alle de nødvendige aminosyrene, og tas trolig mer effektivt opp i kroppen enn protein fra vegetabilske kilder.



Ingen kommentarer

VITAMIN B1 - TIAMIN

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Tiamin er vannløselig - det vil si at overskudd av dette vitaminet ikke vil lagres i kroppen, men isteden skilles ut via urin. Oksygen, varme og nøytral pH ødelegger vitaminet, og rundt 30-70 % av det kan tapes i matlagingsprosessen.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Vitaminet er nødvendig for normal forbrenning av karbohydrat, fett og protein. TIamin fungerer nemlig som et koenzym i kroppens energiomsetning, noe som betyr at vitaminet hjelper kroppen med å få ulike prosesser i energiomsetningen til å gå raskt nok. TIamin er også nødvendig for nervesystemet og musklenes funksjon, samt dannelse av røde blodlegemer (sistnevnte er viktig for frakting av oksygen i blodet).

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Grove kornprodukter, kjøtt (spesielt svin), melk, belgfrukter (erter og bønner) og poteter.

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

I maten vi spiser er tiamin enten fritt eller bundet til fosfat eller proteiner. Som oftest er det fritt i vegetabilske matvarer, og bundet til fosfat i animalske matvarer (animalske = fra dyr). Dersom tiamin er bundet til fosfat eller protein, frigjøres det under fordøyelsen og absorberes i tynntarmen. Absorpsjonen hemmes av alkohol. I tarm omdannes tiamin til TPP, den aktive formen av tiamin. Dette skjer også i lever, etter at tiaminet fraktes dit via portvenen (blodåre som fører blod og næringsstoffer fra mage, tarm, milt og bukspyttkjertel til lever). I leveren bindes TPP til transportproteiner som fører vitaminet rundt i kroppen. Mesteparten av TPP tas opp i musklene og nervesystemet. Omsetningen er rask, så om man ikke får i seg nok av vitaminet vil mangelsymptomer kunne oppstå etter 1-3 uker ca.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥

Det anbefalte inntaket avhenger av det totale energiinntaket ditt. Jo mer mat og kalorier du spiser, spesielt om du har et karbohydratrikt kosthold (tiamin er med på å bryte karbohydrat fra mat ned til glukose slik at kroppen kan benytte det som energi), jo mer tiamin trenger du å få i deg.

For å sette det i perspektiv:

Anbefalingene for kvinner (som ikke er gravide eller ammende) tilsvarer ca. 200 g. svinekjøtt.

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Et høyt inntak av tiamin er ufarlig, ettersom det vil skilles ut av kroppen via urin.

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Symptomer på mangel:

♦ nedsatt appetitt

♦ nedsatt konsentrasjonsevne

♦ økt trøtthet

♦ økt irritabilitet

♦ søvnproblemer

♦ vekttap

♦ apati

♦ depresjon

♦ dårlig hukommelse

Fortsetter det lave inntaket over lengre tid, kan mangelsykdommen «beri-beri» utvikles. Sykdommen gjør størst skade på organene som deltar i karbohydratomsetningen (nervesystemet, hjertet og fordøyelsesorganene). Symptomer på beri-beri er mental forvirring, anoreksi, ataksi (vanskelighet for å samkjøre kroppsbevegelser) og ødemer (opphopning av væske, ser ut som en hevelse.. vanligvis rundt anklene). Det finnes to typer beri-beri: våt og tørr. Våt beri-beri kjennetegnes ved hjertesvikt og ødemer, mens tørr beri-beri ofte gir gradvis avmagring i form av vekt- og muskeltap.

Risikogrupper for mangel er alkoholikere (de har dårlig absorpsjon av tiamin fra mat, samt økt utskillelse av tiamin via urin, dette kan gi varige nerveskader), folk som lider av malabsorpsjon (for eksempel de som har gått med ubehandlet cøliaki som til slutt har ødelagt tarmens absorpsjonsevne), folk som behandles i dialyse over lengre tid (dialyse er en maskin som hjelper kroppen med å fjerne avfallsstoffer fra blodet, dersom man har nyrer som ikke fungerer som de skal), eldre, folk med ensidig kosthold og underernærte.



Ingen kommentarer

IT'S ALL ABOUT PREPARATION

Forberedelser! Det er et viktig stikkord når man snakker om veien til suksess. Disse matboksene tok jeg med meg på jobb i dag, bestående av cottage cheese med jordbær, samt fiskekaker med hjemmelagde potetbåter. Det smakte HIMMELSK.



Ingen kommentarer

LET'S TALK FISH



Jeg blir så glad når jeg ser gode, næringsrike produkter gjøre det bra på markedet. Disse fiskeburgerne koster en god del (jeg ser de er på tilbud iblant på meny), men du får det du betaler for. Det er ikke lett å finne billige fiskeburgere som faktisk inneholder hele 80 % fisk. Tommel opp til Lofotens grove fiskeburgere! Disse er fantastiske å ha med seg som niste når man er på farten. De er gode i salater, på en skive grovbrød eller rett og slett alene. Nam!

Det beste er jo selvfølgelig å lage sine egne fiskeburgere. Alt du trenger er;

500 g. fiskefilet (gjerne fet fisk - de inneholder den essensielle fettsyren omega-3 som vi får i oss så lite av)

et egg (binder burgeren sammen)

purreløk / vårløk

litt fersk dill

1 ss. sennep (jeg liker ikke sennep alene, men burgerne får en veldig god smak!)

Finhakk purre- eller vårløk og fersk dill. Ha det i en bolle med fisken, et egg og litt sennep, og kjør det til en jevn masse med en stavmikser (evt. kan du droppe stavmikseren og heller finhakke fisken). Form til burgere og stek i en panne med litt smør på middels sterk varme i noen minutter på hver side. Ikke stek for lenge, heller litt for lite. Tørr fisk er nemlig ikke noe særlig godt..

Server gjerne med en salat og hjemmelagde potetbåter (oppskrift HER).


♥ HVORFOR BØR VI SPISE FISK? ♥

Det finnes flere ulike fiskeslag med ulike kvaliteter og bruksområder. Fisk deles ofte inn i fet fisk, mellomfet fisk og mager fisk.

Fete fiskeslag: laks, sild, makrell, ål og brisling.

Mellomfete fiskeslag: kveite, steinbit, rødspette, ørret og uer.

Magre fiskeslag: torsk, sei, abbor, gjedde og kolje.

Ørret og laks er fiskeslag som det drives mye oppdrett av. Derfor vil jeg anbefale å ikke kun begrense fiskeinntaket ditt til disse to slagene - varier gjerne. Et godt tips er å dra frem fiskestangen selv! På den måten er du garantert et produkt som har levd et naturlig liv i det fri. Dessuten er det helt gratis! Selv om du sansynligvis må være litt tålmodig før du får napp....

Fisk inneholder mye bra, blant annet vitamin D og den essensielle fettsyren omega-3 (sistnevnte gjelder fete fiskeslag). Dette er to ting som de fleste får i seg alt for lite av. Det at omega-3 betegnes som en essensiell fettsyre betyr at den ikke dannes i kroppen, og derfor må bli tilført via kosten. Spiser man lite fisk, bør man også ta tran eller omega-3-kapsler.

Omega-3 er blant annet viktig for hjernens funksjon og for at blodårene skal holde seg sunne og elastiske (noe som vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdom).

Vitamin D er blant annet viktig for å styrke skjelett og immunforsvar, samt motvirke depresjon. Forskning tyder også på at vitamin D kan være med på å bekjempe kreft, men det kreves mer forskning før en kan si noe sikkert.

 

♥ HVOR MYE FISK BØR VI SPISE? ♥

Det anbefales å spise fisk 2-3 ganger i uka. Gjerne fet fisk to ganger i uka og mager fisk én gang i uka. Dette kan gjøres ved å regelmessig spise fiskepålegg, samt å ha fisk til middag iblant. Gode oppskrifter og tips kan finnes på blant annet godfisk.no!



Ingen kommentarer

VITAMIN A


Vitamin A er et livsviktig vitamin som er helt essensielt for alt liv her på jorden.

Det finnes tre ulike former for A-vitamin:

1. Retinol. Dette er hovedformen, også kjent som den aktive formen for vitamin A. Denne kan videre omdannes til andre former for vitaminet, som for eksempel retinal eller retinsyre.

2. Retinylester. Denne formen består av retinol (se punkt 1) bundet til en fettsyre.

3. Karatenoider. Dette er forstadiet til retinol (se punkt 1).

 

♥ KJEMISKE EGENSKAPER ♥

Vitamin A er et fettløselig, lysømfintlig og gulfarget vitamin som lett kan oksideres («ødelegges»). Høye temperaturer under tilberedning av mat (steking og fritering) vil gjøre at mye vitamin A tapes. Matvarer som er rike på vitamin A bør oppbevares kjølig i luft- og lystett emballasje.

 

♥ FUNKSJONER ♥

Vitaminet har mange viktige funksjoner i kroppen vår, blant annet i forbindelse med:

♦ syn (nødvendig for mørkesyn)

♦ immunsystem (påvirker de hvite blodlegemene og deres evne til å bekjempe sykdom)

♦ vekst og bendannelse (redusert vekst er et tidlig tegn på vitamin A-mangel)

♦ celledeling (uten nok vitamin A vil ikke slimhinnene i hals, nese, lunger og urinveier kunne opprettholdes pga. redusert celledeling, noe som igjen fører til at man blir mer utsatt for infeksjoner)

♦ fosterutvikling hos gravide (foster kan få misdannelser ved lav vitamin A-tilførsel via mors inntak)

♦ reproduksjonsevne (retinol er viktig for spermieproduksjon, retinsyre er viktig for dannelse av morkake og foster)

 

♥ HVOR FINNES DET? ♥

Vitamin A finnes både i animalske og vegetabilske matvarer. Tran er også en god kilde.

♦ Vegetabilske:

Finnes spesielt i mørke grønne / gule / røde frukter og grønnsaker (f.eks. paprika, brokkoli, gulrot og spinat). I vegetabilske matvarer forekommer A-vitamin i form av karatenoider, altså forstadiet til retinol (karatenoider omdannes til retinol i kroppen vår etter det er blitt absorbert fra maten). Den mest kjente karatenoiden er betakaroten, som mange sikkert har hørt om.

♦ Animalske:

Her forekommer vitaminet i form av retinylestere, altså retinol bundet til en fettsyre. Derfor finnes det i fettrike matvarer, som for eksempel lever, fete meieriprodukter, egg og fet fisk.

 

♥ VEIEN FRA MAT TIL KROPP ♥

Vitaminet absorberes i tarmen, sammen med fett. Det betyr at man er avhengig av å ha en del fett i kosten, samt en normal fettfordøyelse, for å kunne ha en optimal absorpsjon av vitamin A. Karatenoider og retinylester omdannes til retinol i tarmen.

Retinol fraktes så fra tarm til lever via kylomikroner (en transportør som er sammensatt av fett og protein), som går gjennom lymfesystemet. Lymfesystemet er et slags supplement til blodets sirkulasjonssystem som blant annet kan fange opp og transportere større proteiner og partikler fra vev, som ikke kan tas opp på noen annen måte, og føre det over til blodsirkulasjonen. I leveren bindes A-vitamin til RBP, et retinolbindende protein som gjør det mulig for vitaminet å sirkulere rundt i kroppen via blodet. Overskudd av vitaminet lagres i leveren.

 

♥ ANBEFALT DAGLIG INNTAK ♥



For å sette det i perspektiv:

Kvinners anbefaling (700 mikrogram) tilsvarer ca. 2 og 1/2 gulrøtter. Menns anbefaling (900 mikrogram) tilsvarer ca. 3 store gulrøtter.

 

♥ FOR HØYT INNTAK ♥

Vitaminet er fettløselig, det vil si at overskuddet lagres i kroppen istedenfor å skilles ut i urin. Dette er grunnen til at man ikke bør innta mye mer enn det anbefalingene for det daglige inntaket tilsier. Det skal allikevel nevnes at det er vanskelig å komme opp i skadelige doser for dette vitaminet via maten alene, da det er snakk om et inntak som er rundt 10 ganger høyere enn anbefalingene.

Symptomer på for høyt inntak:

♦ slapphet

♦ kvalme

♦ hodepine

♦ hudavskalling

Etter hvert kan også alvorligere symptomer oppstå:

♦ leverskader

♦ benskjørhet

♦ hårtap

♦ skader i sentralnervesystemet

I verste fall, ved toksisk inntak, kan det være dødelig.

Får man i seg for mye betakaroten, er det ingen grunn til å være engstelig. Absorpsjonen av karatenoider er nemlig dårligere enn retinol, og det er dessuten små mengder av absorberte karatenoider som faktisk omdannes til retinol (den aktive formen) i tarmen. Det eneste som skjer ved et høyt inntak av betakaroten, er at man får en gulaktig hudfarge. Men det skal nevnes at røykere bør være forsiktige med betakaroten-tilskudd, da det er assosiert med økt risiko for kreft (altså i kombinasjon med regelmessig røyking).

 

♥ FOR LAVT INNTAK ♥

Symptomer på mangel:

♦ dårlig mørkesyn

♦ tørre slimhinner i hals og nese

♦ infeksjoner

♦ skade på slimhinner i øyne, i form av xerose (inntørking av slimhinne i øyet) eller Bitots flekker (betennelse på hornhinne med keratinisering, det vil si dannelse av et slags hardt lag utenpå hornhinnen). Synet kan reddes om behandlingen skjer før hornhinnen blir ødelagt.

Vitamin A-mangel er den største årsaken til blindhet blant barn i U-land. Mangel på vitaminet er sjeldent i Norge.

Proteinmangel kan også føre til vitamin A-mangel. Ved mangel på protein vil det dannes lite RBP (proteinet som bindes til vitamin A og transporterer det rundt i blodet).

Risikogrupper for mangel er eldre, de med ensidige kostvaner, gravide og ammende, de med redusert fettopptak via tarmen, alkoholikere og underernærte.



Ingen kommentarer

SOMMERMAT

Jeg har virkelig ikke ord for hvor fantastisk denne retten smakte etter en hektisk dag på jobb. Holy moly. Kunne levd på dette hele sommeren igrunn. Så smakfullt, næringsrikt og lettvint!

Alt du trenger er en grillet kylling, noen poteter, olje, valgfritt krydder og en salat bestående av det du måtte ønske.

♥ Sett ovnen på rundt 200 grader. Kutt noen poteter i tynne strimler og ha de i en bolle. Tilsett en god dæsj olje og ønskelig krydder (denne gangen valgte jeg å prøve Hindu sin pose med "potetbåt"-krydder, men denne inneholder en god del salt, så jeg anbefaler å krydre selv). Bland godt og spre potetbåtene utover et stekebrett ikledd bakepapir. Sett i ovnen og la stå til potetbåtene har fått en gyllen farge og du kjenner med en gaffel at de er blitt myke.

♥ Lag en deilig, frisk salat. Jeg brukte grønn salat, agurk, paprika og rødløk. Jeg skviste også saften av en halv lime over salatblandingen, det er virkelig prikken over i'en! 

♥ Del kyllingen og stek i en panne, gjerne i smør. Krydre med ønskelig krydder (jeg brukte kyllingkrydder). Stek til kyllingen får en fin gyllenbrun farge (men ikke stek for lenge for da blir den veldig tørr, ettersom den allerede er grillet i butikken).

♥ Server og NYT! Gjerne med noen du er glad i :-)



2 kommentarer

BASISVARER - MINE FAVORITTER

 

Et godt hjelpemiddel for å spare tid og penger er å storhandle én dag i uken. Det å for eksempel sette seg ned hver søndag og skrive en handleliste, for å så gjøre unna storhandelen på mandag. Tenk noe så deilig? Slik slipper man blant annet å bruke unødige penger på spontankjøp som ofte kan forekomme når man rusler rundt i matbutikken uten mål og mening, og kanskje på tom mage i tillegg....?

Men slik storhandling krever selvfølgelig nøye planlegging. Jeg synes det hjelper å ha et godt utvalg av faste basismatvarer. Matvarer som jeg er glad i å spise, som jeg vet er sunne og lite prossesserte, og som kan brukes til mye forskjellig. På den måten kan jeg kombinere de på ulike måter, og jeg vil samtidig kunne kutte ned på kasting av utgått mat.

Her er noen av mine favoritter!

 

♥ COTTAGE CHEESE ♥

Cottage cheese er proteinrikt, mettende og sunt. Alene kan det kanskje smake litt kjedelig og tørt, men da gjelder det å kombinere det godt. Jeg elsker komboen av friske jordbær og cottage cheese! Eller med nøtter og kanel. Det er også et fint produkt å bruke i baking eller blandet i havregrøten, for å øke proteininnholdet. 

 

♥ FRISKE BÆR ♥

Jeg har aldri vært særlig glad i frukt, så jeg liker å få i meg antioksidanter, vitaminer og mineraler gjennom friske bær. Flott for å lindre søtsuget er det også! Gjerne i kombinasjon med litt vaniljekesam / kesam lime, nammmm...

 

♥ SALAT ♥


Det er alltid kjekt å ha en pakke grønn salat liggende i kjøleskapet! Slik kan man enkelt ha en liten skål med grønt som tilbehør til hvert måltid.

 

♥ PAPRIKA ♥

Paprika er en basisvare som kan kombineres med så og si alt. Sammen med ost på knekkebrødet, som tilbehør til omelett, i salater, i taco og så videre.. Dessuten er de rike på blant annet vitamin C, spesielt de røde!

 

♥ AGURK ♥

Som med paprika, kan også agurk brukes til så mangt. Friskt og hydrerende! 

 

♥ HVITLØK ♥

Hvitløk er ikke bare bra for å holde vampyrer unna (eller plagsomme mannfolk på byen via hvitløksånden, for den saks skyld), men også for helsen og for smaksløkenes nytelse! Et tips jeg har fått med meg er at man bør «skvise/slå» hvitløksfeddet med knivbladet før det hakkes godt opp. Dette for å få ut mest mulig smak og næringsstoffer. Personlig så ELSKER jeg hvitløk (kjæresten min kan bekrefte dette) og både smaken og lukten den gir til mat. Den er en slager i både omelett, marinade, kyllingburgere, guacamole og dip. Samt i tusenvis av andre retter!

 

♥ CHILI ♥

Her gjelder egentlig det samme som for hvitløken. Jeg elsker å kombinere fersk hvitløk med fersk chili i de fleste retter. Chili er også kjempegod i f.eks. tomatsuppe, for å spice det opp litt! Det sies at chili kan booste forbrenningen, men dette har jeg absolutt ikke satt meg inn i. Spør du meg så bør chili brukes for smakens skyld! Bare husk å ikke klø deg i øynene etter du har tatt på den... Det er lurt å bruke engangshansker når du skjærer chili!


♥ LØK ♥


Rødløk er kjempegodt i for eksempel en tunfisksalat, mens den gule løken blir nydelig når den stekes i litt smør. Også god i supper og sauser!


♥ AVOCADO ♥

Avocado er alltid kjekt å ha liggende. Bør legges kjølig om du ikke ønsker å bruke den i den nærmeste fremtiden. Modner fort om den oppbevares i romtemperatur. Fin i salater, som tilbehør til måltid eller i hjemmelaget guacamole (min favorittguacamole er superenkel, du trenger kun 1 avocado, litt rødløk og litt limesaft). Avocado er rik på umettet fett, og metter atså veldig godt. Dessuten er den rik på uendelig mye annet bra, og burde i mine øyne klassifiseres som «supermat»!

 

♥ KESAM ♥

Enten det er vanlig kesam, som jeg liker å lage dressing / dip av, eller vaniljekesam / kesam lime som smaker nydelig med friske bær og eventuelt litt hakket mørk sjokolade (awesome dessert!).

 

♥ KJØTT / FUGL / FISK ♥

Et godt tips er forresten å kjøpe masse tunfisk på boks, da dette er både billig og sunt, og det holder seg leeeeenge. Tunfisk er kjempegodt i salater, eller for eksempel i pizzabunn for å øke proteininnholdet (se oppskrift HER). Jeg forsøker generelt å holde et lavt / moderat inntak av kjøtt / kylling / oppdrettsfisk, ettersom dyreelskeren i meg sliter litt med samvittigheten. Alikevel kan jeg ikke nekte for at kjøtt fra dyr er en av de beste kildene til lettopptakelig protein, og at rødt kjøtt er den beste kilden til lettopptakelig jern som så mange av oss får i seg for lite av. Jeg synes faktisk jeg så økologisk kjøttdeig av storfe på en menybutikk i Stokke her om dagen, og det så ikke ut til å koste så mye mer enn vanlig, så da ble jeg kjempeglad! Og i sommer har jeg lyst til å fiske mye, slik at jeg kan fylle opp fryseren med fisk som har levd et godt liv i friheten!

 

♥ OST ♥


Ost er en SUPER kilde til kalsium, mineralet som er med på å styrke benbygningen vår! Et par skiver hvitost dekker faktisk dagsbehovet for dette mineralet. Min favorittost er Norvegia, det kan jeg småspise på hele dagen, nammm..

 

♥ NØTTER ♥


Nøtter er en god kilde til umettet fett, og supert som et lite mellommåltid man kan ha i vesken. Mine favoritter er mandler og valnøtter. Valnøtter inneholder faktisk omega-3, noe mange ikke vet. En liten neve om dagen er bra! Helst usaltede nøtter selvfølgelig.

 

♥ SKYR ♥


Jeg er egentlig ikke en kjempefan av skyr smaksmessig, men jeg synes det er supert at det finnes et proteinrikt, mettende og sunt alternativ til alle de «yoghurtene» der ute (i mine øyne burde de fleste av de heller kalles desserter med tanke på sukkerinnholdet....) Disse er supre å ha når man er på farten og trenger påfyll av energi. For min del kunne skyr gjerne inneholdt litt naturlig fett, så det kunne mettet ennå litt bedre. Men det er jo egentlig bare å slenge oppi en neve nøtter så er det problemet løst :-)

 

♥ EGG ♥

Jeg har skrevet et eget innlegg om egg tidligere (det kan leses HER). Egg er virkelig en næringsbombe som er proppfull av gunstige næringsstoffer. Jeg elsker egg og spiser minst to egg daglig. Favoritten min for tiden er eggerøre, mmm..

 

♥ MEIERISMØR ♥


Jeg bruker den usaltede versjonen, ettersom det vanlige meierismøret inneholder en del salt. Smøret bruker jeg hovedsakelig til steking, da jeg elsker den smaken det gir! Jeg bruker også en klatt eller to av det i grønnsaksmos - det gir en nydelig konsistens og en fyldig smak. Dessuten er det rikt på fett og vil derfor være gunstig for metthetsfølelsen og blodsukkeret.



2 kommentarer
Les mer i arkivet » Januar 2017 » August 2016 » Juli 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits