DET ER LOV Å SI NEI.

Jeg kikket gjennom arkivet av innlegg her på bloggen og fikk øye på et gammelt utkast som aldri ble publisert. Det er et innlegg som ble skrevet for snart ett år siden, i en periode hvor jeg hadde vært ganske langt nede pga. brudd med ekskjæresten som jeg taklet på en ekstremt dårlig måte. Nå kan jeg si at jeg er på et mye bedre sted - heldigvis - for det å føle seg så sliten og tom unner jeg ingen! Så jeg publiserer vel egentlig dette innlegget for at andre kanskje kan kjenne seg igjen og få en øyeåpner, og dermed takle slike utfordringer på en bedre måte enn det jeg gjorde. Jeg har i hvert fall lært at det hjelper ikke å skyve de vonde og ubehagelige følelsene unna, du må gå gjennom det før eller siden uansett - og jo før, jo bedre!


 

Jeg er sliten. Fysisk og psykisk sliten.

I det siste har det skjedd en del endringer i livet mitt. Det har resultert i mye forvirring, bekymring, tenking og omstilling. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal være sterk, klistre på et smil og fortsette med hverdagen som før. At jo mer jeg gjør, jo mer jeg er på farten - jo mindre tid vil jeg ha til å være lei meg, bekymre meg og faktisk prossessere de følelsene jeg sitter med.

Og det funket i begynnelsen. Jeg tok alle ekstravaktene jeg kunne få tak i på jobb og jeg holdt meg opptatt med skolearbeid når jeg fikk litt tid til overs. Jeg «hadde ikke tid» til å være sosial, noe jeg i etterkant skjønner var fordi jeg rett og slett ikke hadde emosjonelt overskudd til det.

Til slutt ble det ikke så lett lenger. Det ble vanskeligere å stå opp om morgenen og alt ble et tiltak. Jeg kunne sitte og tenke «nå skal jeg reise meg opp og så skal jeg gjøre ditt og gjøre datt», men jeg ble bare sittende og stirre i veggen. Jeg måtte omtrent manne meg opp for å reise meg og ta en dusj. Jeg følte meg tom invendig. Tom for energi, tom for følelser. Jeg gikk på autopilot.

Konsentrasjonen ble dårligere - jeg slet både med skolearbeid og forelesninger (de få forelesningene jeg faktisk dro på). Jeg mistet både matlyst og matglede, og når jeg først var sulten så hadde jeg egentlig bare lyst på usunn mat. Jeg gikk ned i vekt og merket at hårstrå begynte å ryke. Jeg ble tung i kroppen og alt gikk liksom litt saktere. Jeg var ofte kvalm og svimmel. Trøtt og sliten, uansett hvor mye eller lite jeg sov. Jeg fikk humørsvigninger og en veldig kort lunte (sorry mamma). Jeg kunne begynne å gråte av ingenting. Jeg kunne være helt kjørt etter en dag på jobb, og måtte bare rett i seng med en tv-serie for å koble av. Jeg fikk intens hodepine og spenningssmerter i kjeven, og disse smertene ble bare mer intense og mer langvarige etter hvert som jeg fortsatte. Fortsatte å ignorere alle disse varselsignalene som kroppen sendte meg.

Motivasjonen var ikke tilstede for noe som helst. Alt bygde seg opp som et gedigent tårn, og man klarer ikke lenger å se hvordan man skal komme seg ut av det. Det føles bare håpløst. Man går liksom bare og venter på at ting skal roe seg. Men når man først får ro, så vet man ikke hvordan man skal forholde seg til det. Når jeg endelig fikk en fridag, så kjedet jeg meg. Jeg ble rastløs og stresset, for jeg følte jeg måtte gjøre noe. Et eller annet for å føle meg flink, og føle at dagen hadde en mening.


For det er det som er litt skummelt. Jeg følte meg så veldig flink når jeg jobbet og sto på. Etter to år uten å jobbe noe særlig ved siden av studiene (i motsetning til de fleste jeg kjenner), følte jeg endelig at nå var jeg blitt like flink. Jeg fikk en slags tilfredsstillelse av å se kalenderen min fylle seg opp med jobbvakter.

Jeg har alltid vært så opptatt av å være flink pike. Flink-pike-syndromet. Gjøre det så bra som mulig på skolen, få alle til å like meg (med en ekstrem frykt for å bli baksnakket), gjøre en god innsats på jobb, bidra med noe ekstra, skille meg ut, være med på ting (man må for all del ikke risikere å gå glipp av noe), gjøre nok fine ting for de jeg bryr meg om... Bekymre meg for tusen ting som egentlig bare er idiotisk å gå og bekymre seg over. Det har vært en del av meg så lenge jeg kan huske.

Jeg har nå lært at det er forskjell på hva mennesker takler. Selv om sidemannen takler masse jobb i tillegg til fulltidsstudie, betyr ikke det at jeg takler det like godt. Det er noe med det å lære å faktisk koble av når man har fri. Å kunne klare å slappe av og skru av jobb-moduset når man kommer hjem. 

Jeg har funnet ut at jeg sliter med å si nei. Jeg synes faktisk det er ubehagelig. Som ekstrahjelp vil man gjerne være flink og si ja til alle vaktene man blir tilbudt. Man vil jo være til hjelp, og man vil gjøre et godt inntrykk. Man vil ikke skuffe. Ekstrahjelp høres jo ut som en så liten og puslete stilling, men når man i tillegg har nok av andre ting å gjøre, blir det plutselig en del.

I går googlet jeg «utbrent + symptomer» og bare brast ut i gråt når jeg så alle punktene som stemte overens med hvordan jeg føler meg. Jeg ble faktisk litt redd. Jeg følte ikke at jeg hadde grunn til å være utbrent, for jeg synes ikke jeg gjør så mye mer enn alle andre. Men det handler om hvordan man individuelt takler påkjenningene. Jeg har et hode som veldig ofte jobber i mot meg, og det har jeg forstått nå. Tankegangen må endres og stresshåndteringen må definitivt jobbes med.

Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg skriver det her, men kanskje det er noen der ute som kjenner seg igjen. Det er viktig å lytte til kroppen før det går for langt. Jeg er glad jeg merket det før det ble enda verre. Man må huske på at det er lov å si nei. Det er lov å lytte til kroppen sin og gjøre det som er best for seg selv. Ikke sammenlign deg selv med alle andre, vi er alle bygd forskjellige - både psykisk og fysisk. Ikke tenk på hva alle andre synes og mener om deg. Dette er ditt liv.



6 kommentarer

15 KG LETTERE FYSISK OG PSYKISK


Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke liker å se på bildet til venstre. Så utrolig ukomfortabel, langt nede, negativ, deprimert og innestengt. Rett og slett in a bad place. Jeg har selv merket hvor stor forskjell mat kan ha på psyken. Ved å spise usunt ble jeg bare mer deprimert og lei - og jo mer deprimert og lei jeg ble, jo mer usunn mat cravet jeg. Ond sirkel.

... Men! Den gode nyheten er at etter jeg la om til et mer blodsukkervennlig kosthold så har ting falt på plass. Jeg har gradvis - sakte men sikkert - gått ned i vekt, og har nå landet på en stabil trivselsvekt. Det er rart hvordan kroppen liksom ordner opp selv, så lenge du legger tilrette for det. Den er liksom så selvregulerende, akkurat som om den vil tilbake i balanse. Og en kropp i balanse er noe av det beste som finnes!

Et av mine favoritt-«ordtak» er: HELSA DI ER VERDT Å INVESTERE I! Ja, vi kan ergre oss over at en liten skål salat koster 70 kr på IKEA, mens et kakestykke og en cola koster én tredjedel av det (for ikke å nevne at de tilbyr alle mulige kakesorter, mens salatbaren kun består av dvasne salatblader og agurk) - men se heller på det som en investering! Det er jammen meg verdt å legge tid, penger og energi i det å ha en sunn livsstil - du har tross alt bare én kropp, og den skal vare livet ut.



2 kommentarer

YTREFILET MED SOPPSTUING OG BROKKOLI

Hvooor digg? Elsker denne retten, og soppstuing er bare så uendelig undervurdert! ♥

Alt du trenger for å lage dette er:

♥ Et stykke biff

♥ Ca. 1/3 brokkoli

♥ Ca. 1 dl. Matfløte

♥ Sopp (jeg brukte 2-3 stk. champignon)

♥ Ett hvitløksfedd

♥ Krydder (jeg brukte DENNE krydderblandingen)

Finhakk hvitløksfeddet og del soppen i biter av ønskelig størrelse. Del brokkolien i små buketter, bruk også stilken som du kutter i tynne skiver (ca. 1 cm tykke). Ha brokkolien i en kjele med litt vann og sett det på plata. Dette skal koke i ca. 5-8 min., du kan bruke en gaffel for å kjenne etter når brokkolien begynner å bli myk. Jo mindre koketid, jo mer næring beholdes!

Ha en klatt smør i stekepanna som du etter hvert legger biffen i. Biffen stekes på høy varme i noen minutter slik at den får en digg stekeskorpe på begge sider. Jeg er ikke veldig erfaren med biff, så når jeg mistenker at den er ferdig pleier jeg å dele den i to og sjekke fargen på innsiden. Steketiden avhenger selvfølgelig av biffens tykkelse. Krydre godt på begge sider. Når biffen er ferdig tar du den ut av panna, men la stekeskyen være igjen!!

Nå skal nemlig hvitløken og soppen stekes i stekeskyen sammen med en ekstra klatt smør. Dette trenger bare å surre til hvitløken er gyllen. Så har du i matfløte og lar det småkoke til konsistensen bliir mer grøtete og det blir mer som en stuing og ikke en saus ;-)

Og vips så har du et sinnsykt velsmakende og næringsrikt måltid! NYT 




2 kommentarer

CHEESE 'N' CRACKERS

... Mmm, ost og kjeks 


Fant en superdigg oppskrift på hjemmelagde kjeks via Lene sin blogg, så da var det bare å hive seg rundt på kjøkkenet!

Alt du trenger er:

♥ 2 dl. mandelmel

♥ 1 dl. sesamfrø

♥ 2 eggehviter (eggeplommene kan du spare og bruke til eggerøre eller lignende)

♥ 1/2 ts. salt

♥ 2 ts. fiberhusk

Sett ovnen på 180 grader. Bland alle de tørre ingrediensene i en bolle. Skill så eggehvitene og tilsett disse. La røren stå og svelle litt slik at fiberhusken får gjort jobben sin. Rull deretter små kuler av røren som du trykker ut på et stekebrett kledd med bakepapir, slik at det blir små runde kjeks. Stek midt i ovnen i ca. 20 minutter til de blir gylne og sprø.

ENJOY!



Ingen kommentarer

TRAPPETRENING

Jeg skal ikke juge og si at jeg elsker å trene. For det gjør jeg ikke. Jeg elsker følelsen jeg får etter trening da, det skal sies. Den er uerstattelig.

Uansett - jeg foretrekker rask og effektiv trening over kjedelige langkjøringer (no offence til de som liker sånt), gjerne 30-minutters økter med høy puls. Trappetrening er perfekt for dette!

PS! Man trenger selvfølgelig ikke å spurte opp og ned - å gå i trapper er også fin trening.

video:video1435478173 

Fordeler med trappetrening:

Du trener ute, får frisk luft og kan bli brun i samme slengen!

Det er helt gratis

Du slipper overbefolkede treningsstudioer

Det er intensiv, rask og effektiv trening - supert for et sunt hjerte!

Det sparer fremsiden av leggene for en del belasting (for de som måtte slite med beinhinnebetennelse)

Du blir DRITSLITEN!

Jeg lover deg en sinnsyk godfølelse i etterkant, i tillegg til en heftig stølhet i leggene i dagene derpå ;-)



Ingen kommentarer

IHERB

Fikk en spennende pakke i posten fra iherb med masse godsaker (jeg ser at søtsuget tok litt overhånd den dagen jeg klikket alt dette hjem, haha..)

♥ Kokoschips HER, HER og HER

♥ Quest proteinbarer HER

♥ Sjokolade HER, HER, HER, HER, HER og HER

♥ Jelly beans HER

♥ Tacokrydder HER



Ingen kommentarer
Les mer i arkivet » Januar 2017 » August 2016 » Juli 2016



Denne bloggen drives og skrives av ernæringsrådgiveren Stine Helene Lihovd som er 26 år, bor i Sandefjord og har et brennende engasjement for ernæring, helse, mat og trening.

Hun driver også firmaet Kroppens Drivstoff, med mål om å bedre folks fysiske og psykiske helse. Se mer på www.kroppensdrivstoff.no

Trykk her for å legge meg til som venn!

E-post:
kroppensdrivstoff@hotmail.com

Facebook:
facebook.com/kroppensdrivstoff

Instagram:
kroppensdrivstoff



Twitter:
@krpensdrivstoff



KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

DESIGN

  • Albiss.blogg.no
  • hits